Roboter og automatisering er på full vei inn i journalistikken. NTB er blant de i Norge som har kommet lengst med dette. I forbindelse med semesteroppgaven min ved Høgskulen i Volda, har jeg undersøkt hvordan NTB automatiserer journalistikk ved hjelp av maskinlæringsteknologi.
Teknologien som former journalistikken i dag dyrker både optimistiske og pessimistiske perspektiver. På en side, skriver medievitere at maskinlæring kan føre til lavere produksjonskostnader, mindre repetitivt arbeid og gi mediebedrifter overskudd til å produsere innhold som har høyere samfunnsmessig verdi. På den andre siden, peker noen medievitere på at teknologien kan føre til flere permitteringer og økt polarisering av nyhetsbildet. I møte med disse perspektivene dukker det opp viktige problemstillinger. Hvordan anvendes teknologien i mediebedrifter i dag, og hvem er med på å utforme den? Hvordan forsikrer man at teknologien ivaretar journalistiske verdier, og hvilke aspekter av jouranlistikken kan egentlig automatiseres?
Dette var noen av spørsmålene som var utgangspunktet for semesteroppgaven min ved Høgskulen i Volda, hvor jeg er på siste året på en bachelor i journalistikk. Jeg endte opp med å skrive om hvordan NTB implementerer automatisk journalistikk. Det vil si hvordan de tar i bruk algoritmer og maskinlæring til å automatisk produsere artikler. Oppgaven fokuserte spesielt på hvem som er med i implementeringen, og hvordan de redaksjonelle avgjørelsene blir formet i prosessen.
Ved hjelp av samarbeidet mellom Høgskulen i Volda, Teklab og NTB, fikk jeg reise fra Volda til NTBs lokaler i Pressens hus i Oslo. Der fikk jeg møte utviklingsredaktør Kåre Henriksen, sportsdatasjef Terje Alstad, utvikler Pål Christian By og redaksjonell utvikler Rasmus Gorset Berg.
Teknologi som former mediebildet
I intervjuene lærte jeg mye nytt om teknologien som former mediebildet i dag. Når det gjelder utvikling av teknologi, er det ikke fremmed at man er bekymret for at teknologien skal ta over journalistens jobb.
Ifølge Alstad og By, konkurrer ikke den automatiserte journalistikken med journalister. Det er fordi det automatiske innholdet dekker områder som journalister til vanlig ikke har kapasitet til å dekke. Når det kommer til fotballroboten, fant Alstad og By at den automatiske journalistikken ikke hadde nytteverdi i eliteserien, men heller stor verdi i aldersbestemt fotball på lavere nivåer.
Sportsjournalister er engasjerte i eliteserien, men kommer sjelden til lokallagskamper for å skildre en fengende sportsartikkel. Fotballroboten kan derimot hente ut informasjon om kampen fra Norsk og Internasjonal Fotballstatistikk (NIFS), og skape en overraskende engasjerende artikkel for supporterne til lokallaget.
Jeg fikk også lære at det har tatt lang tid for teknologien å komme dit den er i dag. Det er først det siste året at fotballroboten har gått i pluss økonomisk. I dag forteller de at kundene står og skraper på døren etter den automatiske journalistikken.
NTB jobber også for å bygge et nytt rammeverk for automatisk journalistikk. Dette skal gjøre det mulig å lettere produsere nye roboter på andre områder enn fotball. Hovedpoenget med å utvikle teknologien er ikke å kvitte seg med journalisten, men å gjøre journalistene bedre. Teknologien vil gjøre at journalister kan få mer interessante og spennende oppgaver, i stedet for å bruke tid på repeterende arbeid.
Kartlegge redaksjonelle beslutninger
Semesteroppgaven min ønsket å kartlegge redaksjonelle beslutninger hos NTB sin automatiske journalistikk. Undersøkelsene mine viser blant annet til at redaksjonelle beslutninger blir i større grad tatt av de med teknisk kompetanse i redaksjonen. Det kan bety at journalister og redaktører bør skaffe seg teknisk kompetanse for å være med på å forme beslutninger.
Funnene får meg til å stille spørsmål om journalistikkutdannelsen utvikler gode nok tekniske ferdigheter hos studenter, slik at man har forståelse for de algoritmene og systemene som styrer yrket vår mer og mer.
Innblikk i bedriften Factiverse
Under oppholdet mitt i Oslo, fikk jeg også treffe Maria Amelie og Gaute Kokkvoll som er henholdsvis daglig leder og produktskejf i Factiverse. Factiverse er en nyoppstartet bedrift fra 2019 som også utvikler maskinlæringsteknologi i forbindelse med språk og tekst. De bruker teknologien til å blant annet automatisk faktasjekke informasjon, og til å finne tilgjengelige kilder som enten kan bekrefte eller avkrefte påstander.
Verktøyene de utvikler er ment til å brukes av journalister og andre som må gjennom store mengder informasjon. Det var spennende å få høre om hvordan de jobber for å videreutvikle løsningene deres, og å få innsikt i hvordan det kan hjelpe en journalist i både informasjonsinnhenting og kildekritikk.
Besøkene hos NTB og Factiverse i Oslo, har gitt meg større innsikt i hvordan teknologi former redaksjoner, mediebildet og journalistyrket i dag. Jeg er spent på hvilke arbeidsoppgaver som venter meg som journalist, ettersom det virker som om det stadig dukker opp nye utfordringer og muligheter i møte med teknologi.
