På vestlandet, midt mellom skog og fjell ligger det en liten by. De fleste kjenner den igjen som byen med så mye regn, bybanen eller «bærgænsaræ», men jeg kjenner den som noe annet. Noe større!
Det hele begynte med at en mann med navn Lars Nyre hadde en drøm. Han ville så gjerne skape en plass hvor innovasjonspedagogikk for medieutdanninger betydde noe. Han ville at unge mennesker skulle ta kontroll over teknologiutviklingen og lage ting de synes er viktig, og som kanskje kan gi dem en karriere.
Det var flere som trodde på drømmen til Lars. I form av pengestøtte vannet de det lille frøet som vokste og vokste og ble større. Bær kom det også. Små og store prosjekter begynte å skimtes mellom bladene, og Lars viste dem stolt frem. «Denne planta har alt for gode bær til at berre me i den litle byen vår skal få nyta ho!» sa han før han satte ut på en ferd.
Det tok ikke lang tid før Volda og Stavanger hørte om den magiske planten til Lars. «Vi vil også ha!» sa de og hjalp til med gartnerarbeidet. Det som begynte som et lite frø hadde nå strektgrener mellom universitetene og høyskolene langs kysten, til og med noen bedrifter på Østlandet hadde fått besøk av den florerende planten.
Det jobbet også mange teknologialver hos Lars. Jeg er en av dem og for litt siden fikk jeg et utrolig spennende oppdrag. Jeg fikk som oppgave å designe kopper, plakater og et banner til Stavanger-avdelingen!
Det var ingen enkel jobb og vi tok det alvorlig seriøst, vi teknologialver. Såpass seriøst at på det årlige Teklab-seminaret så hadde jeg og min med-alv Lone Nyløkken en hel presentasjon om det! Det hadde alvene fra Bergen også.
Til slutt ble vi alle enige om et design og det var tid for å bestille. Det tok to uker før bestillingen ble levert. Helgen før skolestart! Snakk om god planlegging.
Bilen ble fylt opp med esker og til UiS vi dro! Den viktigste delen av hele oppdraget mitt sto foran meg, nemlig plasseringen av plakatene. Det kunne ikke være hvilken som helst plassering.. Den måtte inspirere, motivere og fange blikkene til studentene.
Etter mye testing fikk vi endelig hengt dem opp og for å vise hvor gjennomtenkt det var, så tok jeg noen demobilder.
Når studentene slapper av i sofaen kan de nyte en Teklab-plakat. For de på motsatt side så har vi satt opp en stor banner som de kan hvile blikket på.
I løpet av de femhundre kaffepausene mediestudenter trenger så har de muligheten til å diskutere denne Teklab-plakaten med andre kaffeentusiaster.
Det er heller ingen hemmelighet at inntaket av brus og energidrikk på disse studentene er ekstremt. Derfor er dette et populært sted å henge opp denne plakaten på.
Til slutt har vi den gode gamle kopimaskinen. Her har det hengt plakater siden plakatens oppfinnelse.
Kanskje du til og med leser denne saken etter å ha sett en av plakatene? Kanskje du ble inspirert til å skrive noe selv for Teklab?
