Lokanytt-prosjektet antar at i fremtiden vil lokale aviser trenge en ny infrastruktur for å presentere nyheter, arkivmateriale og reklame. Utfordringen er at avisene ikke etterlyser dette, og de vet heller ikke helt hvordan de skal skape det. Lokanytt-prosjektet identifiserer to svakheter i den lokale pressens struktur, og vil prøve å takle disse.
Den første svakheten er at virkelighetsreferansene til nyheter kan bli svekket av datasyn, syntetisk tale og andre kunstige, intelligensbaserte manipuleringsteknologier. Det er en vekst blant digitalt innhold som virker empatisk, realistisk og omsluttende uten åpenlyse tegn på om hvorvidt fortellingen er ekte eller fiksjon, troverdig eller falsk.
Etter hvert som medieteknologiene tillater manipulering i økende grad, er det et behov for å kontrollere kvaliteten og realismen i seriøs, tradisjonell journalistikk. Hovedutfordringen blir å skape levedyktige teknologier til lokaljournalistikk, og forsikre at de trygt overføres til AI-plattformer.
Den andre svakheten er at lokale medier trenger mer og mer hjelp utenfra for å holde tritt med den teknologiske utviklingen. Den typiske forretningsmodellen til lokale aviser har forblitt uendret i flere tiår, til tross for konkurranse fra gratis nyheter og digital reklame. Utviklingen i nærliggende felt gir derimot sterke indikasjoner på at før eller senere vil den teknologiske utviklingen påvirke lokale aviser direkte. I reklamebransjen, for eksempel, tar man store skritt mot personlig og kontekstuell reklame basert på AI, som bruker avanserte algoritmer for å nå hver enkelt målgruppe.
Det Lokanytt-teamet i hovedsak vil skape, er en ny AI- og AR-drevet teknologi som presenterer redaksjonelt og kommersielt innhold til “lesere” ved å bruke smarttelefoner. Systemet skal utvikles gjennom en serie felteksperimenter spredt over fire år. Teamet vil gå i dialog med relevante lokale aviser om den nåværende og fremtidige nytten av en slik teknologisk tilnærming. Målet er å utvide eksisterende kunnskap og stimulere til fornyelse i lokaljournalistikken. På sikt vil Lokanytt involvere lokale aviser i den stegvise utviklingen av en AI-teknologi som kan kontrollere og delvis automatisere nyhetsproduksjonen i fremtiden; det man kan kalle en automatisert nyhetshjerne.
Brukerne skal bevege seg rundt med smarttelefoner, hodetelefoner og AR-briller, mens en AI-forteller guider innholdsutvalget og hvordan nyheter og reklame presenteres. Slik kan brukere oppleve lokalnyheter på en innlevende, omsluttende måte. Syntetisk tale vil benyttes til innhold som må produseres raskt, basert på algoritmer. Lydeffekter og musikk, både fra opptak og syntetisk produsert lyd, vil også brukes. Løst posisjonerte AR-fortellinger introduseres i det visuelle miljøet, og kan justeres av brukeren for å passe inn i de fysiske omgivelsene. Presist posisjonerte AR-fortellinger glir derimot mer sømløst inn i miljøet, og kan være delvis gjemt bak fysiske objekter.
Lokanytt tar også for seg den digitale sårbarheten til nyhetslesere som bruker smarttelefoner og programvare som sporer den personlige informasjonen deres. GDPR (General Data Protection Regulation) er et nytt sett av EU-lover som regulerer databeskyttelse og personvern. Denne loven trer i kraft i 2018, og håndhever nye plikter for selskaper og nye rettigheter for individer.
En stortingsmelding påpeker hvor viktig det er å redusere risikoene borgere møter i sin daglige datamaskinbruk (NOU, 2015). Dette gjenspeiler NIS-direktivet, den første lovgivningen om nettsikkerhet som gjelder hele EU. Direktivet bidrar med lovlige tiltak som skal øke det generelle nivået av nettsikkerhet i EU. Lokanytt vil prøve å løse dette dilemmaet ved å tilby en nyhetstjeneste som ikke krever registrering av personlig informasjon.
Lokanytt er avhengig av teknologiutvikling, men samtidig er teknologien dypt kulturelt betinget, og må forstås i forhold til hverdagsliv, nyhetsvaner, politiske meninger, og demokratiske funksjoner. Lokanytt-teamet skal derfor samle inn og produsere originalt innhold med formål om å teste det, og utføre analyser av erfaringene eller opplevelsene som lesere og journalister har. Denne brede tilnærmingen til teknologi kan kalles mediedesign.
Liestøl (2009) henviser til mediedesign som en syntetisk tilnærming som prøver å skape et fungerende system for å utforske nye muligheter for innhold for publikumsdeltakelse i fremtiden. Krippendorff (2006) foreslår at designere må skape gjenstander som bidrar til en “demokratisk levemåte”, “har sjansen til å bety noe for brukerne”, “hjelper større samfunn”, og som “støtter et samfunn hvor utviklingen er rekordrask og skjer på tidligere uhørte måter”.
Lokanytt-prosjektet handler ikke bare om teknologi, men om menneskene som bruker teknologien. Intensjonen er å skape et følsomt, kulturelt orientert mediedesign, og samfunnsnyttig teknologi. I eksperimentfasen av prosjektet, vil lokale innbyggere i Norge og Nederland få mulighet til å prøve Lokanytt-appen. Innen RRI (eller “ansvarlig forskning og innovasjon”) ansees det som svært verdifullt å kommunisere direkte med innbyggere på denne måten, og få tilbakemeldinger fra dem.
Kalles gjerne “utvidet virkelighet” eller “auka røynd” på norsk. En teknologi som kombinerer data fra den fysiske verden med virtuell data, for eksempel ved bruk av grafikk og lyd, slik at man får et ekstra lag av informasjon som utvider virkeligheten. I Lokanytt skal man bruke databriller der visuelle effekter blir synkronisert på virkeligheten ellers.
Kalles “kunstig intelligens” (KI) på norsk. En teknikk man bruker for å gi datamaskiner og dataprogrammer en mest mulig intelligent respons. AI gjelder den typen intelligens som demonstreres av maskiner, i motsetning til den naturlige typen intelligens som vises av mennesker og andre dyr.
Begrepet “Lokanytt” ble først brukt i et mediedesignprosjekt i 2009, hvor en lokasjonssensitiv app for Android-telefoner presenterte tre versjoner av lokalnyheter; akkurat her, i nærheten, og i hele byen. 32 lokale informanter på Voss deltok i en felttest hvor de beveget seg rundt i byen. Validert læring fra eksperimentet er noe av det som informerer den vitenskapelige tilnærmingen i dagens Lokanytt-prosjekt. Denne typen fenomenologisk designutforskning av medieteknologi er et viktig kjennetegn ved norsk mediedesign; eksempler her er teknologiprosjektene INJECT, Prosopo og News Angler.
Lokanytt bygger også på innsiktene om innovasjon i lokale aviser som ble samlet inn i innovasjons-prosjektet “INJECT: Future journalism, now”. Innovasjons-teamet har designet et kreativitetsverktøy for journalister som vil ha variasjon og bredde i innholdet de skaper. Ulike selskaper har testet verktøyet i Norge og Nederland. Foreløpige funn viser at grunnet tidsbegrensninger og etablerte arbeidsrutiner, er det vanskelig for lokale journalister å ta i bruk nye verktøy i arbeidshverdagen.
