TekLab utgir sin første nettbok. Det er bare å klikke her: «Gunstig intelligens. Bruk av kunstig intelligens i norske redaksjoner».
Denne lille boka er basert på samtaler med redaksjonelle medarbeidere i små og store redaksjoner, og gir en nyttig beskrivelse av hvor vi er og hvor vi er på vei med kunstig intelligens. Websats og teknisk utvikling er ved Audun Klyve Gulbrandsen, mens forsidedesign og illustrasjoner er ved Nora Storebø og Lone Nyløkken.
Boken er skrevet av førstelektor i journalistikk Espen Reiss Mathisen Mathiesen ved Universitet i Stavanger. Vi snakket med Espen på campus Ullandhaug der Institutt for medier og samfunnsfag (IMS) holder til
- Jeg har vært opptatt av ny teknologi og endinger i media siden jeg var med å lage den første utgaven av A-tekst, det som ble til dagens Retriever. Tenk å finne arkivstoff via fritekst-søk! Siden ble det spennende da vi lagde den første nettavisen i Stavanger Aftenblad på slutten av 1990-tallet, sier Espen Reiss Mathiesen.
I nesten 20 år var han journalist i Stavanger Aftenblad. Det var en periode med store teknologiske og redaksjonelle omveltninger. Det sier noe om utviklingen at han de siste årene i Aftenbladet hadde tittelen «endringsagent».
I ti år var han fagansvarlig og studieprogramleder for bachelorutdanningen i journalistikk. Han underviser mye, og er stadig opptatt av fagutvikling og fornying av utdanningen.
– Lenge var jeg opptatt av nettbrett og digital lesing før horisonten ble fylt av SoMe. Nå er det kunstig intelligens som fyller hodet og hjertet.
– I mitt hode er vi omtrent på samme sted som da vi lurte på hva som skulle skje med internettet og nettaviser i 1994. Nå er det kunstig intelligens som påvirker mye av det som skjer i en redaksjon. Fortsatt er bruken forskjellig fra redaksjon til redaksjon, avhengig av hvor skoen trykker. Men alt tyder på at KI vil påvirke medie-økonomien og måten vi jobber på. Snart må vi tenke oss grundig om og finne ut hva det betyr for medieutdanningene.
I samband med bokprosjektet "Gunstig intelligens" har Espen oppdatert seg på kva som skjer i bransjen.
– Vi har besøkt norske redaksjoner for å høre hva de bruker kunstig intelligens til, og de forteller at det skjer mye. De bruker maskinlæring til å redigere deler av nettsiden, overvåke eiendomsmarkedet og 5. divisjons kamper i fotball. De kobler nye artikler til tekstarkivet og sparer tid på auto-transkribering av intervjuopptak rett fra mobiltelefonen, sier Espen Reiss Mathiesen.
Kort oppsummert kommer det fram at kunstig intelligens brukes i hele den redaksjonelle arbeidsprosessen, og at norske redaksjoner til dels er i full gang med å utnytte teknologien. Programvare med kunstig intelligens hjelper journalister med å finne saker basert på overvåking av sosiale medier, eller få tips om saker basert på saks- eller dokumentovervåking av for eksempel alt fra Brønnøysund.
I fasen der reportere sjekker og driver research, gis hjelp til å sortere store mengder dokumenter og finne nålen i høystakken. I distribusjonsfasen kan saker automatisk tilpasses flere plattformer, og man får forslag til layout. Algoritmer er med og bestemmer hvor på en nettside saken skal plasseres. Og når saken er ute i verden, kan redaksjonen få hjelp til å overvåke reaksjoner og delinger av den.
– Boken er en pilot på flere måter. Den tester en metode for å få oversikt over det som skjer i norske redaksjoner, og den tester hvilke spørsmål som best kan få i gang en god diskusjon. Vi fant ut at spørsmålet «Hvordan jobber din redaksjon om ti år» fungerte godt til å fyre opp samtalen, sier Espen.
– Boken er også en pilot på et fagforum for norske og nordiske medieutdanninger. Vi som underviser i journalistikk og andre mediefag må lære oss å forstå kunstig intelligens, men vi trenger ikke å gjøre det hver for oss. Boken er et første forsøk på et felles kunnskapsgrunnlag. Jeg ser for meg at undersøkelsen kan lages i forskjellige utgaver for de nordiske landene.
Espen Reiss Mathiesen er en ekte lærer. I løpet av samtalen blir vi avbrudt flere ganger, først av en kollega som har et spørsmål om planlegging og deretter av en student som vil ha råd.
– Studentene er mine forskningsassistenter. Bokprosjektet skal utvides med mer materiale som er mest mulig oppdatert, og det skal jeg bruke studentene til. Vi har rundt 20 studenter som skal ut i praksis i 15-16 forskjellige mediehus, alt fra Nidaros til NRK Marienlyst. De skal stille spørsmål til journalister og redaktører basert på det vi allerede har gjort. Slik får vi et blikk på kunstig intelligens fra innsiden, og studentene våre lærer ekstra mye.
Redaktør for TekLabs nye bokserie er Lars Nyre, som også er prosjektleder for TekLab.
– Bruken av kunstig intelligens forandrer seg hele tiden. Det er en bevegelig blink der forfattere av tradisjonelle papirbøker risikerer å bli utdaterte. Nettsteder som TekLab er bedre tilpasset måten kunnskapsutvikling skjer på. En nettbok kan oppdateres jevnlig, og er slik sett et levende og pustende dokument. Dette er den beste måten å formidle forskning på i vår tid, sier Lars Nyre.
Boken er gratis og fritt tilgjengelig, og det skyldes pengestøtte fra flere hold.
Bokprosjektet ble i hovedsak finansiert av Rådet for anvendt medieforsking ved en tildeling som ble gitt i 2020. (I ettertid har ordningen skiftet navn til Medietilsynets støtte til medieforskning). Midlene fra RAM ble brukt til å ansette masterstudent Jo Fridstrøm som vitenskapelig medarbeider og til reisekostnader.
Prosjektet er støttet av TekLab med ressurser til arbeidet med setting, illustrasjoner og publisering. TekLab er i sin tur finansiert av Direktoratet for høyere utdanning (HK-dir).
Hvordan jobber en journalist om ti år? Og hva bruker redaksjonene kunstig intelligens til i dag? Denne lille boka er basert på samtaler med redaksjonelle medarbeidere i små og store redaksjoner. De er opptatt av redaksjonelle verktøy og teknologisk utvikling, og spør seg hvilken funksjon kunstig intelligens bør og vil få i fremtiden. Boka gir en nyttig beskrivelse av hvor vi er og hvor vi er på vei med kunstig intelligens.
Les boken
