I tiden da aviser kun ble trykket på papir, var det ikke mulig å redigere avisens innhold etter at den hadde blitt gitt ut. Nå til dags, med digitale aviser, er det enkelt for redaksjoner å redigere avisens innhold selv etter sakene har blitt publisert.
Når det har blitt så enkelt å redigere nyhetssaker etter publisering, oppstår det samtidig en ny utfordring: Hva har blitt endret i disse nyhetssakene, og hvordan kan vi vite det?
Hvis det for eksempel er en pågående nyhetssak med oppdateringer, vil saken stadig oppdateres, og den tidligere versjonen av saken vil ikke lenger være tilgjengelig for leserne.
Det er vanskelig å vite hvilke endringer som har blitt gjort, og det ville ha krevd mye tid å følge sakene manuelt.
Dette er funksjonen til Nyhetsinspektør (eller NewsInspector): Det er et tillegg (plugin) til nettleseren Chrome, som overvåker nyhetsartiklene for deg og viser hvordan hver av artiklene har blitt redigert. Hvert tjuende minutt samler tillegget inn rå data, oversetter det til informasjon og presenterer eventuelle endringer for brukeren.
Steffen Sande har utviklet prototypen Nyhetsinspektør som en del av mastergradsprosjektet sitt. Jeg avtalte å møte Sande på det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen, for å intervjue ham om Nyhetsinspektør.
"Jeg tok over oppgaven, også ble jeg bedt om å gjøre noe kult med den."
- Steffen Sande
Da jeg møtte Steffen Sande, begynte vi med å snakke om studiet hans. Sande har gått på mastergradsprogrammet i Programvareutvikling; et samarbeid mellom Høyteknologisenteret ved Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet.
Steffen Sande forklarte meg at han har basert mastergradsprosjektet sitt på mastergradsprosjektet til Sindre Lilland Nerdal (2018). Nerdals prosjekt var en prototype på et tillegg (plugin) til nettlesere, kalt NewsEnhancer, hvis formål var å gjøre det mer effektivt og mindre tidssløsende å lese nyheter.
Nerdals NewsEnhancer mottar data fra en serverapplikasjon, som kontinuerlig samler metainformasjon fra artikler på diverse nyhetssider. Metainformasjonen blir så presentert for brukeren gjennom nettlesertillegget. NewsEnhancer kan analysere digitale avisartikler og fortelle brukeren om hvorvidt artiklene er verdt å klikke seg inn på eller ikke; for eksempel om artikkelen er såkalt clickbait eller såkalte fake news.
Brukerne kan også gi tilbakemeldinger på overskrifter og artikler, slik at andre brukere vil kunne se tilbakemeldingene og kunne vurdere på bakgrunn av denne metainformasjonen om hvorvidt artikkelen er verdt å lese eller ikke. Altså er det mennesker, ikke en kunstig intelligens, som skal vurdere nyhetssakene.
«Jeg tok over oppgaven, også ble jeg bedt om å gjøre noe kult med den,» sa Sande. «Det er ikke vanlig, fordi det er helt vanvittig vanskelig å gå videre med en annen person sin master.» Det tok Sande lang tid å analysere Nerdals oppgave og kildekoden hans, og finne ut hva Nerdal hadde gjort, hvilke deler av oppgaven Sande likte, og hvordan han kunne utvikle konseptet videre.
TekLabs prosjektleder, Lars Nyre, var en av Sandes biveiledere under mastergradsoppgaven. Ifølge Nyre er Sandes masterprosjekt mye mer fokusert på brukertesting enn Nerdals NewsEnhancer, og har en mer spesifikk brukergruppe.
Jeg spurte Sande om dette. Hvem ser du for deg skal bruke Nyhetsinspektør?
Sande svarte at han så for seg at journalister og forskere innen journalistikk skulle kunne bruke Nyhetsinspektør.
Under arbeidet med mastergradsoppgaven, utførte Sande brukertester og intervjuer. Ettersom Sande er programutvikler og ikke journalist, rekrutterte han informanter som har kompetanse på journalistikk. TekLab støttet Sandes arbeid ved å dekke godtgjøring for informantenes deltakelse.
«Jeg laget et intervju med to runder, hvor hver runde var fire intervjuer med tre nyhetsforskere og en masterstudent som hadde blitt foreslått av en fjerde forsker,» sa Sande. «Hovedspørsmålet jeg prøvde å finne ut av var liksom: Er dette informasjon som kunne vært nødvendig på noen måte?» Et annet viktig spørsmål var: «Hvordan gjør jeg dette nyttig?»
I begge rundene fortalte Sande informantene om hva han hadde jobbet med så langt og hvilke planer han hadde. Deretter fikk informantene prøvd ut Nyhetsinspektør-verktøyet, og så diskuterte de hva de likte, hva som trengs, hva som burde endres og hvordan han burde gå videre.
"Nyhetsinspektør kan åpne en dør for ny forskning."
- Steffen Sande
Hva skal disse brukergruppene bruke Nyhetsinspektør til?
«Jeg håpet det skulle bli brukt i forskning,» sa Sande, «fordi det er mye data som går tapt.»
En av tilbakemeldingene Sande fikk på Nyhetsinspektør fra informantene, var at det ville være nyttig å kunne ta vare på all informasjonen, fordi at når man undersøker en sak, vil man gjerne ha alt. Med et verktøy som Nyhetsinspektør får man mer informasjon enn det som var tidligere tilgjengelig, og man kan da for eksempel være i stand til å se på utvikling eller forandring i en nyhetssak, og analysere saker på nye måter.
De fleste nyhetssaker i nettaviser som redigeres etter publisering, undergår gjerne kun enkle endringer. Dette gjelder som oftest ekstra korrekturlesinger når man oppdager feil, eller oppdateringer av overskrifter for å prøve å generere flere klikk. Samtidig skjer det noen ganger at nyhetsartikler har blitt redigert langt utover disse mer normale endringene.
Sande brukte den såkalte Giske-saken i VG fra våren 2019, som eksempel på den sistnevnte typen saker. Torsdag 21. februar publiserte VG en artikkel som omhandlet en video av Trond Giske, hvor Ap-politikeren danset med en kvinne fra Ålesund. Kvinnen i videoen ble feilsitert på en måte som mistenkeliggjorde Giske, og kvinnen protesterte. Artikkelen ble så redigert av VG flere ganger. Disse endringene ble overvåket av NRK, som oppdaget at endringene ikke inkluderte å rette opp i feilsiteringen.
Sande mente at det da mest sannsynlig har sittet noen hos NRK og overvåket artikkelen og registrert endringene manuelt. «Dette er veldig tidkrevende, men i dette tilfellet betalte det seg,» sa Sande. «Det manuelle arbeidet er vanskelig for en person å gjøre, men for en maskin kan det automatiseres.»
Nyhetsinspektør skal være en slik maskin. Sande understreket i intervjuet at han var veldig opptatt av at Nyhetsinspektør skulle være nyttig.
«Nå sier jeg ikke at dette er nyttig i hver anledning,» sa Sande, «men hvis du ikke har lastet ned hele tiden og fulgt med på VGs nettside, så har du ingen annen måte å finne ut av endringene på.»
Sande spurte informantene om det fantes forskning på endringer i nyhetsartikler, og fikk vite at det finnes lite av slik forskning. Dette er fordi det er metodisk vanskelig, grunnet de store mengdene manuelt arbeid det ville innebære.
«Nyhetsinspektør kan åpne en dør for ny forskning,» sa Sande.
Etter intervjuet vårt, satte Steffen Sande meg i kontakt med en av informantene sine. Bengt Morten Engan, førsteamanuensis og studieprogramansvarlig for bachelorprogrammet i journalistikk ved Nord Universitet, svarte på spørsmålene mine om Nyhetsinspektør via epostkorrespondanse.
Hva likte du ved Nyhetsinspektør?
Engan svarte at han liker at Nyhetsinspektør «gir gode (og etterlengta) muligheter for å finne og hente ned relevant forskningsmateriale fra nettet.»
Hva tror du Nyhetsinspektør kanskje kan brukes til?
«Tenker meg at den er anvendelig både mht. vitenskapelig forskning og journalistisk research», svarte Engan.
Hvordan var din opplevelse av brukertestene?
Engan kunne fortelle: «Syntes dette fungerte fint. Med litt veiledning fra Steffen var det fort gjort å få Chrome til å fungere slik den skulle.»
Når det gjelder andre mulige bruksområder for Nyhetsinspektør, sa Sande at han gjerne ville at det også skulle bli brukt i undervisning.
Ifølge Sande er det mest aktuelt å bruke Nyhetsinspektør innen forskning og undervisning, og ikke til privat eller kommersiell bruk, ettersom man faktisk bruker verktøyet til å hente inn data som er produsert og eid av nettaviser. Universiteter og høgskoler bør da kunne inngå en avtale med avisene; slik at avisene er klar over datainnsamlingen, og slik at dataene samles inn på lovlig vis.
En av Sandes informanter ga tilbakemelding om at de godt kunne tenke seg å bruke et verktøy som Nyhetsinspektør i undervisningen innen journalistikk, for å vise studenter hvordan saker kan endre seg. Dette kunne gjennomføres enten ved at studentene kunne få analysere skjermbilder av endringer som foreleseren delte ut, eller ved at studentene fikk prøve Nyhetsinspektør selv.
Masterstudenten som Sande intervjuet, mente for eksempel at det kunne være interessant å se på hvordan en nyhetssak ofte vinkles likt både tidlig og senere i skriveprosessen, selv om man har tilgang til mer informasjon etter hvert som saken oppdateres.
Jeg nevnte for Sande at verktøyet muligens også kunne være nyttig innenfor medievitenskapen, for eksempel i fag som tar for seg retorikk og/eller journalistikk. Et mer spesifikt eksempel jeg kan gi her, er det populære UiB-emnet Strategisk kommunikasjon (MEVI304), ledet av emneansvarlig Jens E. Kjeldsen, professor i retorikk og visuell kommunikasjon.
Når det er store, sensitive politiske saker i media, kunne det for eksempel ha vært interessant å la studentene få teste ut Nyhetsinspektør for å overvåke nyhetsartikler og se om eller hvordan man endrer retorikken i en sak.
"[Nyhetsinspektør] er anvendelig både mht. vitenskapelig forskning og journalistisk research."
- Bengt Morten Engan
Per dags dato går Nyhetsinspektør for det meste på norsk, og har støtte for åtte norske nyhetssider: Dagbladet, VG, BA, DN, NRK, Aftenposten, BT og Resett. Nyhetsinspektør fungerer nå best for Dagbladet. Derfor brukte Sande Dagbladet i alle testene sine. Her trengs det utbedringer, slik at Nyhetsinspektør fungerer bra for alle avisene.
Når Nyhetsinspektør analyserer tekster i aviser for å finne endringer, skal den holde seg unna reklametekster, og kun sjekke avisartiklene. Den gjør som oftest det, men ikke alltid. Denne og andre funksjoner er heller ikke helt ferdig perfeksjonert, forklarte Sande.
Sande nevnte også en potensiell funksjon som han diskuterte med informantene sine. Dette var muligheten for å kunne bruke verktøyet til å spore hvor en nyhetssak oppstår og hvordan den blir spredt på nettet. Sande prøvde å begynne å implementere denne funksjonen i Nyhetsinspektør, men den består nå kun av en ganske primitiv algoritme som sammenligner ord i overskrifter for å sjekke om det er samme nyhetssak. Funksjonen trenger å videreutvikles for å bli mer pålitelig.
«Det må være pålitelig data og det må være riktig data, ellers er det ikke nødvendig i forskning i det hele tatt,» sa Sande.
Nyhetsinspektør registrerer alle typer endringer, helt ned til den minste komma- eller stavefeil. Jeg spurte Sande om det er mulig for brukeren å endre innstillingene, slik at man selv kan bestemme eller avgrense hvilke typer endringer som skal søkes etter. Sande sa at han har vurdert en slik funksjon, og at informantene etterspurte det, men at funksjonen ikke er implementert i den nåværende prototypen. Det samme gjelder muligheten for å be Nyhetsinspektør om å samle inn data oftere enn hvert tjuende minutt.
«Dette er noe en annen student kan gå videre med, hvis det er ønskelig,» foreslo Sande. Steffen Sande har nå begynt i ny jobb som IT-konsulent ved Bekk Consulting AS i Oslo. Han har derfor ikke anledning til å fortsette å utvikle Nyhetsinspektør-prosjektet.
Steffen Sande leverte mastergradsoppgaven om nettlesertillegget Nyhetsinspektør onsdag 11. september 2019.
Sande forsvarte sin mastergradsoppgave onsdag 25. september 2019.
Prosjektet er gjennomført på et felles masterprogram i programutvikling ved Universitetet i Bergen og Høgskolen på Vestlandet. Hovedveiledere har vært Harald Soleim, Atle Geitung og Daniel Patel ved Høgskolen på Vestlandet, mens biveileder har vært Lars Nyre ved Universitetet i Bergen. TekLab har støttet prosjektet økonomisk.
