Som vitenskapelig assistent ved Institutt for Informasjons- og medievitenskap ved UiB, har en av oppgavene mine vært å utvikle en prosjektsøknad for Lokanytt. I forbindelse med dette assisterte jeg prosjektleder Lars Nyre, professor i medievitenskap. Vi samarbeidet også med prosjektdeltakere fra blant annet UiB, Volda, Høgskulen på Vestlandet og utenlandske universiteter.
Under arbeidet med søknaden, måtte jeg selvsagt sette meg inn i hva prosjektet egentlig går ut på— og da kom også spørsmålene. Kritiske spørsmål er vanlige når man skal forholde seg til en ny teori eller et nytt forskningsprosjekt, og jeg ville gjerne ha svar. Jeg stilte derfor disse spørsmålene til prosjektleder Lars Nyre, under et av planleggingsmøtene våre.
Noe av det første jeg lurte på, var hvor og når man praktisk sett kan bruke prosjektets AR-briller; briller basert på Augmented Reality, eller «utvidet virkelighet». AR kombinerer data fra den fysiske verden med virtuell data, for eksempel ved bruk av grafikk og lyd, slik at man får et ekstra lag av informasjon som utvider virkeligheten.
Man kan se for seg at slik omsluttende journalistikk, hvor brukeren fordyper seg i både lyd og bilde, har potensial til å svekke sikten til ting i den virkelige verdenen, og til å gjøre brukeren uoppmerksom. Lokasjonsbaserte fortellinger, for eksempel, forutsetter jo gjerne at man er utendørs og vandrer rundt, og mange liker å ha tilgang til nyheter på farten. Dersom man beveger seg rundt i byrommet med AR-briller, vil dette kunne utgjøre en fare for brukeren og omgivelsene. Man kan dulte borti andre mennesker, eller man kan i verste fall bli påkjørt av sykler, busser eller biler.