Som vitenskapelig assistent ved Institutt for Informasjons- og medievitenskap ved UiB, har en av oppgavene mine vært å utvikle en prosjektsøknad for Lokanytt. I forbindelse med dette assisterte jeg prosjektleder Lars Nyre, professor i medievitenskap. Vi samarbeidet også med prosjektdeltakere fra blant annet UiB, Volda, Høgskulen på Vestlandet og utenlandske universiteter.
Under arbeidet med søknaden, måtte jeg selvsagt sette meg inn i hva prosjektet egentlig går ut på— og da kom også spørsmålene. Kritiske spørsmål er vanlige når man skal forholde seg til en ny teori eller et nytt forskningsprosjekt, og jeg ville gjerne ha svar. Jeg stilte derfor disse spørsmålene til prosjektleder Lars Nyre, under et av planleggingsmøtene våre.
Noe av det første jeg lurte på, var hvor og når man praktisk sett kan bruke prosjektets AR-briller; briller basert på Augmented Reality, eller «utvidet virkelighet». AR kombinerer data fra den fysiske verden med virtuell data, for eksempel ved bruk av grafikk og lyd, slik at man får et ekstra lag av informasjon som utvider virkeligheten.
Man kan se for seg at slik omsluttende journalistikk, hvor brukeren fordyper seg i både lyd og bilde, har potensial til å svekke sikten til ting i den virkelige verdenen, og til å gjøre brukeren uoppmerksom. Lokasjonsbaserte fortellinger, for eksempel, forutsetter jo gjerne at man er utendørs og vandrer rundt, og mange liker å ha tilgang til nyheter på farten. Dersom man beveger seg rundt i byrommet med AR-briller, vil dette kunne utgjøre en fare for brukeren og omgivelsene. Man kan dulte borti andre mennesker, eller man kan i verste fall bli påkjørt av sykler, busser eller biler.
– Hvordan er det trygt å bruke AR-briller i byrommet?
– AR-brillene kombineres med hodetelefoner. Dersom man er i situasjoner hvor man skjønner at det ikke er trygt å bruke AR-briller, kan man begrense Lokanytt-appen til kun lyd, forteller Lars Nyre. Ellers kan man for eksempel bruke AR-funksjonen når man beveger seg i rolige omgivelser eller sitter på buss eller tog, foreslår han. Da er man på farten, men er ikke til fare for folk eller trafikk.
For oss som bruker vanlige briller, tenkte jeg det kunne være ubeleilig med AR-briller. Jeg så for meg at det ville bli slik som når man går på kino, og må prøve å sette 3D-briller over de vanlige brillene.
– Hvordan kan man bruke AR-briller dersom man allerede bruker vanlige briller?
– På sikt vil man kunne kombinere vanlige briller med AR-briller; altså vanlige briller som har AR bygget inn i seg. Til å begynne med vil de være svært dyre, men prisene vil nok synke etter hvert. Eventuelt kan det utvikles AR-brilleglass som kan festes over vanlige briller, i likhet med solbrilleglass man kan bruke på samme måte, legger Nyre til, og demonstrerer ved å bruke hendene til å mime hvordan man kan klipse fast små tilleggsglass uten brillestenger.
Lokanytt bygger blant annet på innsiktene om innovasjon i lokale aviser som ble samlet inn i innovasjonsprosjektet INJECT. Foreløpige funn fra INJECT-prosjektet viser at på grunn av tidsbegrensninger og etablerte arbeidsrutiner, er det vanskelig for lokale journalister å ta i bruk nye verktøy i arbeidshverdagen deres. INJECT hadde derfor problemer med å få lokaljournalister til å bruke og teste kreativitetsverktøyet sitt. Da jeg hørte dette, tenkte jeg at Lokanytt kunne støte på lignende problemer.
– Hvordan skal Lokanytt-prosjektet klare å få med seg lokaljournalister hvis journalistene ikke har tid og ressurser til å teste ut appen?
– I første omgang er det forskningsgruppene i Lokanytt-prosjektet som skal teste ut appen. Vi skal på en måte late som om vi selv er en avis, forklarer Nyre, og så skal vi heller gå til avisene senere. Da har vi allerede gjort en del av arbeidet selv. Likevel vil det bli en utfordring å få mange ansatte i lokalaviser til å teste ut appen nå.
Lars Nyre forteller at i INJECT-prosjektet var det avisen Hallingdølen som var mest engasjert i verktøyet. Han håper at flere lokalaviser også vil være entusiastiske med hensyn til Lokanytt-prosjektet.
– Et annet spørsmål man kan stille seg her, skyter Nyre inn, er om det er dette lokaljournalistene trenger akkurat nå, og det er ikke sikkert at svaret er ja. Men i fremtiden vil det nok være mer bruk for AI- og AR-basert teknologi. Det er jo den veien det går. Vi forsøker å ha et langt perspektiv.
Et av målene til Lokanytt-prosjektet er at brukerne skal slippe å måtte registrere personlige opplysninger for å kunne bruke Lokanytt-appen. Dette er fordi appen skal være samfunnsnyttig, og noe av denne samfunnsnytten består i å opprettholde personvernet. Brukerne skal kunne føle at den personlige informasjonen deres er trygg.
Problemet her kan bli at lokalaviser vil være mindre interesserte i å satse på en slik app, ettersom de helst vil ha inntekter fra reklame. Hvis brukerne ikke registrerer personopplysningene sine, blir de dermed mindre uinteressante for reklamebyråer, og for selskaper som vil reklamere for sine produkter og tjenester.
– Hvordan kan Lokanytt-appen være interessant for lokalaviser dersom den ikke genererer reklameinntekter?
– Dette spørsmålet er litt mer utfordrende å svare på, sier Lars Nyre nølende, og rynker brynene. Det er riktig at aviser, og da særlig små lokalaviser, er opptatt av å finne nye måter å tjene penger på. Nye reklameinntekter er en av disse.
Samtidig påpeker Nyre at man må man huske at Lokanytt-prosjektets visjon er langsiktig. I fremtiden er det jo mulig at lokaljournalistikken har endret seg ytterligere. Det er vanskelig å forutse hvilke behov bransjen vil komme til å ha, sier han, samtidig som han anerkjenner at det er akkurat slike forutsigelser Lokanytt-prosjektet prøver seg på.
– Vi forsøker å bidra til å opprettholde lokaljournalistikken, forklarer han.
– Det er mulig at lokalavisene vil være åpen for appen i fremtiden, selv uten reklameinntekter, eller det er mulig at appen vil utvikles videre, og til slutt vil ha andre bruksområder enn lokaljournalistikken. Dette er vanskelig å vite på forhånd, forteller Nyre. Uansett er det viktig for oss at appen skal være tilgjengelig for alle, og at den skal kunne brukes uten å måtte registrere en masse personopplysninger. Vi ønsker å ha et fokus på å forebygge digital sårbarhet, forsikrer Nyre.
Kalles “ansvarlig forskning og innovasjon” på norsk. RRI-perspektivet består av at forskning, teknologiutvikling og innovasjon er prosesser som er innvevd i samfunnet. Utfordringen er å både tilstrebe maksimalt positive bidrag fra teknologiene til beste for samfunnet, og se på mulige negative og utilsiktede effekter og risikoer ved bruk av teknologiene.
