Utstillingen heter "Ambivalent intelligens" og er laget av 23 bachelorstudenter i medie- og interaksjonsdesign ved Universitetet i Bergen, i samarbeid med Universitetsmuseet. Den skal stå fremme fra juni til desember 2024, og er gjort mulig gjennom et samarbeid mellom Universitetsmuseet, Institutt for informasjons- og medievitenskap og TekLab. TekLab er et HK-dir-finansiert tiltak for studentaktiv læring som utforsker nyskapende former for læring og vurdering i høyere utdanning.
Kunstig intelligens skaper motstridende følelser i oss mennesker. Vi er avhengig av slik teknologi, og samtidig frykter vi dens negative konsekvenser. Men hva er det egentlige vi er redd for? Hva bør vi være skeptiske til og hva kan være positivt med kunstig intelligens?
I denne utstillingen får du et glimt av hvordan fremtiden kan se ut med denne teknologien – og underveis vil du oppleve både optimisme og bekymring for en hverdag med kunstig intelligens. Kan vi tro på det vi ser? Er kunstig intelligens vår venn eller vår fiende?
Det er vanlig å være ambivalent til teknologiutviklingen. Vi frykter fremtiden men samtidig fryder vi oss over de store mulighetene. Vi er både pessimister og optimister samtidig.
– Ambivalens er en sinnstilstand som oppstår når man har to motstridende følelser eller holdninger samtidig, sier teknologiprofessor Lars Nyre. – Da kan man få problemer med å ta beslutninger fordi alle løsningene ser ut til å være like gode eller dårlige. De fleste både frykter og bruker kunstig intelligens-teknologi i hverdagen, og utstillingen på Universitetsmuséet skal vise frem noen av de mange dilemmaene dette skaper.
Utstillingen tar publikum gjennom fem forskjellige opplevelser av kunstig intelligens i hverdagen. Målet er å engasjere publikum i spørsmål rundt hvilken teknologiutvikling vi vil ha i Norge i framtiden. Studentene er nesten ferdig utdannede interaksjonsdesignere, og utstillingen blir deres svennebrev. Her får de bruk for alt de har lært.
Utstillingen må fungere som en helhet, og derfor må studentgruppene samarbeide tett med hverandre. Publikum skal kunne vrimle mellom sonene uten å få den samme opplevelsen flere ganger, og uten at designuttrykket varierer for mye.
– Dette prosjektet er spesielt krevende, sier Lars Nyre og Ronald Toppe. – Vanligvis lager MIX-studentene prototyper som presenteres på en avsluttende StudentDemo, og deretter lagres arbeidene deres i arkivet. Dette kullet lager en offentlig utstilling som skal stå fremme et halvt år og besøkes av opp til 40.000 gjester. Noe slikt har aldri tidligere blitt gjort på MIX-programmet, sier Nyre og Toppe.
Studentene lager fem forskjellige fortellinger om ambivalens overfor kunstig intelligens. Klikk på overskriftene for å lese alt om installasjonene deres. Lenkene på navnene går til LinkedIn-profilene deres.
Studentene som står bak er Fredrik Hajian, Veslemøy Heggen, Susanne Ziener og Helene Marie Reitan.
Studentene som står bak Julie Sophie Teilstad Østby, Tobias Strand,Katrine Sundsbak, Kjersti Hereid Rasmussen og Åshild Løvstakken
Studentene som står bak Anders Finnebråten Gjerald, Mathias Kindervåg Sundvor, Anine Glenne Arnesen, Ida Søfting Monsen og Ida Myrbostad Paasche.
Studentene som står bak er Vilde Hollund, Bjørk Margrethe Ellingsbø, Emilie Tryggan, Gunn Helen Mjeltevik og Tore Sæther Tennfjord.
Studentene som står bak er Maria Tysse Hordvik, Mads Gornitzka, Andrada Munteanu og Pauline Fjuk.
Det er stor utfordring for studentene å designe utstillingen slik at den har universell utforming. Både svaksynet, hørselssvekkede og bevegelseshemmede personer skal kunne oppleve utstillingen, og dette krever gjennomtenkte løsninger med universell utforming.
– Museet skal være tilgjengelig for alle, eldre, barn og de med funksjonsnedsettelser, sier Åshild Sunde Feyling Thorsen, som er en av kuratorene fra muséet.
– Flest mulig skal kunne oppleve utstillingene, museet har som mål å demokratisere kunnskap. Rullestoller trenger en sirkel med diameter på 1,5 meter for å klare å snu. Montre skal også kunne oppleves sittende, og rullestoler må kunne kjøre helt inntil.
Marianne Lid Iversen er ansvarlig for det praktiske samarbeidet mellom muséet og studentgruppene. Marianne er kurator og innholdsprodusent ved Universitetsmuseet.
Åshild Sunde Feyling Thorsen er ansvarlig for designuttrykket til utstillingen. Hun er kurator og leder av faggruppe for aktivitet-, innholds- og utstillingsproduksjon ved Universitetsmuseet.
Audun Klyve Gulbrandsen veileder studentene i prototyping og teknisk utvikling av installasjonene. Audun er lektor i interaksjonsdesign ved UiB, prosjektutvikler for TekLab, og gründer med sitt eget selskap Spello.
Ronald Toppe er rådgiver for utstillingen. Ronald har vært med å etablere flere av de eksisterende utstillingene på Universitetsmuseet, og er daglig leder i mediebyrået Scary Weather som er en partner i TekLab-prosjektet.
Eli Kristine Økland Hausken er ansvarleg for utstillingen og koordineringen av ressurser fra Universitetsmuséets side. Eli er avdelingsleder ved Universitetsmuseet.
Mattias Arvastsson er senioringeniør og ansvarlig for IT/AV-utstyr på Universitetsmuseet.
Lars Nyre er kursleder for MIX250 våren 2024. Han er professor i medievitenskap ved UiB og leder for TekLabprosjektet.
Frank Wisnes er faglærer i interaksjonsdesign ved UiB og veileder studentenes gruppearbeid. Frank har sitt hovedvirke som Chief Experience Office (CXO) i Adventure Tech.
Helene Høylandskjær er masterstudent i medie- og interaksjonsdesign ved UiB og medlærer i interaksjonsdesign. Hun arbeider også for TekLabprosjektet.
Julia Hellem Brandt er masterstudent i medie- og interaksjonsdesign ved UiB og medlærer i interaksjonsdesign. Hun arbeider også for TekLabprosjektet.
Nedenfor har vi samlet bilder fra vinteren 2024 da utstillingen ble utviklet. Vi legger ut flere bilder utover våren.
