8. Slik jobber du i redaksjonen om ti år⚓︎
Henrik Lied, journalist, NRK Beta
«Ting går gjerne saktere enn man tror. Vi har en tendens til å tro at store endringer skjer fortere enn de egentlig gjør. Vi skulle alle flydd rundt i flyvende biler for femten år siden.»
Ikke noe spørsmål vi har diskutert med informantene har engasjert mer enn hvordan redaksjonen jobber i framtiden. Men svarene er ganske like. Skal vi tro informantene så byr framtiden på mindre rutine og mer journalistisk arbeid. Det som kan overlates til roboter er overlatt til roboter. Det som gjenstår for journalister er å gå videre på tips generert fra overvåking, det er saker som krever kreativitet, breiere samfunnsforståelse og innsyn i lokale forhold, eller saker som krever god bruk av fortellerteknikk og skriveglede. Framtidens bruk av redaksjonell teknologi vil kreve innsyn og forståelse av systemer og programvare til grunn for saksovervåking og bruk av KI. Innsyn og forståelse ligger til grunn for å kunne spørre de rette spørsmålene, se teknologiens muligheter og begrensninger, og bruke det effektivt.
Jari Bakken, utvikler, Verdens Gang/Faktisk.no
«Jeg håper at mye av de manuelle jobbene er borte, eller i hvert fall at det er en mye bedre verktøykasse for å vite hva som er viktig og hva som foregår. Mindre manuelt arbeid som frigjør ressursene til det mennesker er gode på. Som kanskje er å stille mer kritiske spørsmål. Ting som en maskin kanskje ikke vil få til med det aller første.»
Espen Andersen, utviklingsredaktør, Kommunal Rapport
«Egentlig tror jeg det kommer til å være ganske likt. Verktøyene vil være kraftigere. Uansett hvor langt vi kommer med de KI-greiene. Det er litt oppskrytt. Altså, misforstå meg rett, det er veldig revolusjonerende på sitt vis, men det er ikke det mest revolusjonerende som har skjedd innen datateknologien. Det er bare at vi har fått datamaskiner som er kjappe nok til å kunne gjøre det effektivt. Jeg tror at støtteverktøyene blir fantastiske om 10 år og.»
Våre informanter går i hovedsak framtiden lyst i møte. De ser for seg at journalistene får mer og mer støtte av KI-baserte systemer under utarbeidelse av saker. Det har vi tidligere kalt augmented journalism, altså utvidet eller forsterket journalistikk. Systemet vil automatisk oversette tekster, og automatisk lage utgaver tilpasset flere plattformer og forskjellige brukergrupper. Arbeidet vil være en kontinuerlig dialog mellom journalisten og datamaskinen der maskinen kommer med forslag til teksten, kilder, illustrasjoner, kanskje og kvalitetsvurderinger og med en etisk pekefinger. KI vil automatisk overvåke sakene etter publisering og komme med forslag om hvordan sakene kan videreutvikles og bygges ut for å bli enda mer relevant for leserne, seerne og lytterne.
Espen Andersen, utviklingsredaktør, Kommunal Rapport
«I dag er vi datasentrisk ved at vi lager journalistikk på grunnlag av store data. Om noen år blir det mye mer algoritmesentrisk. Da vil kanskje ikke datasettet i seg selv være avgjørende, men måten du bruker det på gjennom for eksempel KI-algoritmer. Sånn sett kan det hende at vi får en utvikling som gjør at om 10 år så er det mye mer snakk om algoritmer og mye mindre snakke om data.»
Lilian Holden, redaktør, Hallingdølen
«Jeg er veldig optimistisk på journalistikkens vegne. Jeg tror det blir mer og mer behov for journalistikk. Det har jeg ikke alltid vært. Men nå er jeg det. En stund syntes jeg at det svingte i en så overfladisk retning. At det var så mye dårlig. Nå føler jeg at det er så åpenbart og tydelig at det er journalistikken som er forretningsideen. Det er der vi får inn nye abonnementer. Det er det som er driveren. Det gjør at vi har en så god tyngde i argumentene. Mye bedre enn det vi hadde før.»
Hilde Vormedal Nybø, redaktør, Sunnhordland
«Jeg tror det går mer i retning av korte og kjappe nyheter og at vi vil få et enda klarere skille mellom det korte løpet og det lange løpet i nyhetsdekningen. Og jeg tror det kommer til å bli andre måter å snekre sammen nyheter på. Kanskje vi vil bruke levende bilder mer.
Bildelegge sånn at du kan få med deg det som skjer i full fart. Presenterer på en annen måte. Så tror jeg at det at det blir laget færre standard nyhetssaker vil frigjøre tid til å jobbe med satsingssakene.»
Noen få informanter ser imidlertid mørkere på framtiden og mener journalister om ti år vil måtte bruke mer tid på rutiner, maskinovervåking og få mindre tid til å gå ut og treffe folk. De vil bli bundet til kontorstolen og enda mer vil foregå via telefon. I stedet for å utvide og forsterke journalistikken vil KI-baserte systemer tvinge journalister til rutinemessig overvåking av maskiner.
Får pessimistene rett er altså kunstig intelligens ugunstig for redaksjonelt arbeid i framtiden.
De aller fleste informantene mener imidlertid journalistyrket vil bi bedre og viktigere med mindre vekt på rutineoppgaver. Det er i og for seg svaret på spørsmålet i tittelen for den rapporten: Ja, de fleste mener kunstig intelligens også er gunstig for redaksjonelt arbeid.