10. Prosjektet: Bruk av KI i redaksjoner⚓︎
Våren og høsten 2021 ringte vi redaksjoner land og strand rundt for å høre om hva redaksjoner tenkte, erfarte og gjennomførte i forbindelse med KI. Det ble gjennomført 21 semistrukturerte forskningsintervjuer der vi søkte svar på hva redaksjonene bruker KI til, hva de ønsket seg og hvordan de så på framtiden.
10.1 Utvalg og metode⚓︎
Intervjuobjektene er ikke representative for alle som arbeider i en norsk redaksjon, men de gir en nyttig innsikt i hvordan et utvalg av norsk redaksjoner jobber med KI. Vi har lagt vekt på å spre informantene geografisk og inkludere både små og store redaksjoner. Rekrutteringen av intervjuobjektene ble gjort ved at vi spurte hvert enkelt intervjuobjekt om forslag til andre vi burde snakke med etter endt intervju. Fordelen med tilnærming til kilder via snøball-metoden er at vi ble kjent med 21 journalister og redaktører med interesse for, eller som i det minste har befattet seg med redaksjonelt arbeid og KI. Ulempen er at svært mange av informantene kjenner hverandre og kanskje deler virkelighetsoppfatning og syn på redaksjonelt arbeid, journalistikk og teknologiutvikling. Med andre ord er det informanter med kunnskap om feltet, uten at utvalget er representativt for alle redaksjoner i Norge. Via telefon, intervjuet vi personer i Aftenposten, Tønsbergs Blad, Stavanger Aftenblad, Kommunal Rapport, NTB, Dagens Næringsliv, Bergens Tidende, Verdens Gang, Jærbladet, Firda, NRK, Teknisk Ukeblad, Adresseavisen. På konsernnivå intervjuet vi personer i Schibsted, Amedia og Polaris.
Høsten 2021 gjennomførte vi besøk i avisa Hallingdølen og Sunnhordland, i tillegg til KI- miljøer i Grimstad og Bergen. Koronapandemien hindret oss i å besøke flere og større redaksjoner.
10.2 Sitatskikk⚓︎
Sitater er i rapporten skrevet i kursiv. Sitatene er i hovedsak hentet fra de transkriberte intervjuene. Men her følges norsk medial sitatskikk for bruk av sitatstrek til tross for kursiv ved at de er en smule omskrevet fra muntlig form, kortet ned og gjort forståelige.
Alle intervjuer er transkribert og siden kodet og analysert i programmet Nvivo.
I teksten er det også sitater fra litteratur. Disse er også markert i kursiv og merket med forfatter og årstall. I litteraturlista helt bakerst er det fullstendige referanser.
10.3 Tipps⚓︎
Parallelt har vi arbeidet med Tipps, en app for å effektivisere levering og mottak av tips i redaksjoner. Appen lever i beste velgående, og i stadig nye versjoner, i flere norske aviser. Teknologien bak Tipps er delvis basert på KI, og har gitt oss mye innsikt og læring om hvordan redaksjonelt utviklingsarbeid foregår.
Et grunnleggende spørsmål for oss er om bruk av kunstig intelligens i redaksjoner også er redaksjonelt gunstig. For eksempel satte redaksjoner pris på at den KI-baserte delen av Tipps ikke ble tatt i bruk. Det var rett og slett mer gunstig å ta imot, vurdere og svare på tips selv, enn å overlate tipserne til automatisk genererte svar. Årsaken var at redaksjonene oppleve det dels som uhøflig å sende tipsere et maskingenerert svar og dels at redaksjonen ville ha direkte personlig kontakt med tipsere.
10.4 Intervjuguide⚓︎
Intervjuundersøkelsen søkte i første omgang å lage en slags tilstandsrapport angående tilstand, framtid, teknologi og erfaringer ved bruk av KI i norske redaksjoner.
Tilstand⚓︎
De tre første spørsmålene var viet tilstandsrapporten:
Spørsmål 1:
Vi tenker oss at norske redaksjoner bruker AI til Automatiserte nyheter (robotskriving - som egentlig er automatisering), innsamling av kunnskap (overvåking av saksområder), tilpassing av saker (personifisering/soning) og arkivtjenester/søketjenester – driver din/e redaksjon/er med noe av dette?
Spørsmål 2:
Er det verktøy eller tjenester du savner?
Spørsmål 3:
Har dere noen planer for bruk av AI og nyhetsproduksjon som ikke allerede er nevnt?
Framtid⚓︎
Spørsmål 4 var ment å åpne intervjuete for tanker om framtidens redaksjonelle arbeid:
Spørsmål 4:
Nå har vi i hovedsak snakket om hva som skjer nå og i nær framtid. Hva med framtiden. Hvordan ser du for deg at journalister arbeider om 10 år?
Teknologiutvikling⚓︎
Spørsmål 5 og 6 dreide seg om hvor teknologien kommer fra og hvorfor den eventuelt ikke kommer fra Silicon Valley. Vår hypotese var at mye av dagens redaksjonelle KI-utvikling ikke kommer fra California eller er hyllevare. Med andre ord, skjer teknologiutviklingen som følge av ildsjeler og enkeltpersoner eller er det konsern drevet? I fortsettelsen av det er det interessant å vite hvordan arbeidet med KI er organisert i bedriftene.
Spørsmål 5:
Hvor kommer teknologien fra? Og hva er det som driver teknologien videre?
Spørsmål 6:
Hvordan er arbeidet med AI organisert hos dere?
Erfaring og eventuelle problemer⚓︎
Til slutt åpnet vi for å snakke erfaringer med KI i redaksjonene. Stikkord her kan være at redaksjonene opplever tekniske problemer, kvalitetsproblemer, reaksjoner internt blant redaksjonelt ansatte og eksternt fra brukerne, forventninger som innfris eller ikke, om KI oppleves som mer arbeidskrevende enn arbeidssparende.
Spørsmål 7:
Kan du si noe om dine/deres erfaringer med AI?