9. Tipps - et møte med virkeligheten

Studenter ved Universitetet i Bergen ble utfordret av avisa Hallingdølen til å komme med forslag til måter å knytte Hallingdalen tettere til Hallingdølen og flere unge lesere. Studentene foreslo å lage en applikasjon (app) som ville gjøre det enklere å gi tips til lokalredaksjoner.

Tipserne skulle kunne sende tips rett fra egen mobiltelefon, komplett med bilde og noen få stikkord. Tipsene skulle videre kunne bearbeides av kunstig intelligens (KI) til små notiser eller kjappe oppslag på nettet. Redaksjonene skulle få beskjed om tipsene, kunne takke ja eller nei og belønne tipserne. Kjapt og enkelt, med kort vei fra tipser til publisering og enkel kontakt med redaksjonen. Et poeng var at appen skulle appellere til unge, knytte folk nærmere lokalavisa og gi nye typer tips fra folk avisa ellers har vansker med å knytte til seg. Belønning knytter lokalt næringsliv, lesere og avisa sammen og åpner for gamifisering ved å fungere spillaktig. Det ble antatt at spillfunksjonen ville appellere veldig til unge brukere.

Ideen ble tatt videre av TekLab ved Universitetet i Bergen, teknologifirmaet Future Solutions på Bømlo og lokalavisene Hallingdølen, Sunnhordland og Hordaland. I tillegg ble studenter ved Universitetet i Stavanger koplet på og fikk teste prototypen av mobiltelefon applikasjonen.

TekLab er et akademisk nettverk for teknologiutvikling innen medier og kommunikasjon. Nettverket består av forskere og studenter fra Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet og Høgskulen i Volda.

9.1 Ser du noe nytt?

Kort og praktisk fungerer Tipps på følgende måte: En bruker oppdager noe som kan bli en nyhetssak. Det kan være ett tre som har veltet over turstien eller en trafikkulykke. Da tar vedkommende telefonen fram, knipser noen bilder, åpner appen og laster opp bildene. For at redaksjonen skal forstå hva dette dreier seg om skrives en tittel og en fyller på med relevant informasjon lengre nede i appen. Ved hjelp av KI henter appen ut forslag til stikkord basert på viktige ord i teksten og henter informasjon i bildene som er lastet opp. Tipseren gir og informasjon om hvor noe har hendt.

I redaksjonen får vaktsjef eller en journalist opp varsel om nytt tips i tipsportalen og sjekker opplysningene. Det kan være nok informasjon til et raskt oppslag. Tipset gir og muligheter til å ringe tilbake for å følge opp. Dersom tipset blir akseptert gir journalisten innsenderen poeng i belønning. Det får tipseren beskjed om og kan velge å spare på belønningen eller ta ut en umiddelbar gevinst.

Opprinnelig var tanken at en skulle kunne produsere saken direkte via KI basert på stikkord, opplysninger fra innsender og bildene. Den ferdigproduserte saken skulle så legges ut på en nettside eller spres via sosiale medier. Jo flere opplysninger fra tipseren, jo bedre resultat.

Dessuten skulle svar til tipsere kunne sendes automatisk med belønning eller avslag. Etter hvert ville den KI-baserte utskriften treffe bedre på stedsnavn, stikkord for innhold og hente mer informasjon fra foto. Da ville utskriften og bli bedre. En kan og tenke seg at opplysning om tipserne (geodata og metadata) og kunne samles og brukes til noe nyttig. For eksempel vil en ha adresseoversikt over tipsere og kan bruke det når noe akutt skjer i nærheten av kjente og aktive tipsere.

Belønningen fungerer selvfølgelig først og fremst som en takk for tipset, men det er og grunnlag for spill og konkurranse tipserne mellom og det gir redaksjonen en ekstra tilknytting til lokalt næringsliv. I første omgang ble det foreslått å gi belønning i form av skrapelodd.

Men det viser seg at tipserne er langt mer interessert i avslag på kaffe eller pizza. Ved å utvide belønningen til lokale butikker betyr det at også butikkene fatter interesse for tips og redaksjonen. Kort sagt fører Tipps-appen til en virksom trekant av brukere, næringsliv og redaksjonen.

9.2 “Smarteste vi har gjort”

Hallingdølen var den første redaksjonen som tok Tipps-appen ut i det virkelige liv. Etter det fulgte avisene Sunnhordland og Hordaland opp og våren 2022 kom det nye aviser til.

Lillian Holden, redaktør i Avisa Hallingdølen

«Vi har fått en veldig bra start på dette. Vi lanserte Tipps på tampen av det første koronaåret. 300 har lastet ned appen og vi har fått rundt 80 tips, der 60 er blitt brukt i en eller annen form. Dialogen er mye enklere, og vi har fått system for å belønne tipserne. Det siste var vi altfor dårlige på før»

«Ser vi på lista vår er det veldig mange unge som har sendt inn tips. Det er akkurat den målgruppa vi hadde behov for og lyst til å nå».

Sjefredaktør Christian S. Andersen i avisa Fremover

«Dette er det smarteste vi har gjort. Det mener jeg. Tipsene er valutaen vår, som vi veksler inn i gode saker som igjen sikrer oss bredde og nye abonnenter. Uten tips blir vi en internavis som bare skriver om våre egne venner og bekjente og det de er interesserte i. Vi er avhengig av at så mange som mulig ser verdien av å tipse oss for at avisen vår skal være interessant for flest mulig, og jeg er villig til å gå langt for å sikre at det er verdifullt å tipse oss. Tipps-appen har sikret oss tilgang til en helt ny gruppe tipsere»

(Sitater fra Andersen er hentet fra en intern evaluering av Tipps-appen)

Ideen Tipps lever med andre ord i beste velgående, men møtet med virkeligheten har endret appen. Der ideen var å benytte KI så mye som mulig, er tilbakemeldingene fra redaksjonene at de vil ha mindre automatikk og KI. I stedet for at KI ble en lettelse i arbeidet, opplevde redaksjonene at det var et heft og hindret direkte kontakt med tipserne.

I tillegg fikk Tipps medfart av GDPR (EUs personvern direktiv, General Data Protection Regulation) og fra Apple. En grunnide var at tipsene skulle komme med geodata og metadata fra mobiltelefonen til tipserne for å gjøre det enkelt å plassere hendelsen og få data om bildet. Det er ikke lenger lovlig og mobiltelefonen din gir ikke fra seg geodata eller metadata uten eksplisitt tillatelse.

I tillegg forandret verden seg. Da studentene spekulerte seg fram til appen var mobiltelefonapper populære og det var enkelt å få folk til å laste dem ned. Nå har folk mer enn nok apper og de er særdeles skeptiske til å dele data og å gi redaksjoner tillatelse til å innhente opplysninger. Mye av grunnlagsopplysningene det KI-baserte redaksjonelle systemet skulle bruke for å bearbeide og videreforedle tipsene ble dermed borte.

I ettertid viste det seg at redaksjonene finner det enklere å svare tipserne selv, og selv bestemme belønningen. Ikke bare går det fortere og gir bedre kontroll, det blir og mer personlig og det gir bedre beslutninger.

I første omgang var det nok og slik at teknologiselskapene som skulle utvikle og ta i bruk algoritmene for å ta imot og skrive tekster basert på opplysninger gitt via Tipps-appen, ikke var kommet lenger enn at de tok i bruk rimelig og enkel «hyllevare». Det var rett og slett ikke godt nok.

9.3 Kontakt og rekruttering

«Det overordnede målet var å rekruttere nye tipsere og nå et breiere publikum. Slik ville vi skape et engasjement og få flere til å innse at de er en del av det lokale nyhetsbildet», Olav Stave, daglig leder i avisa Hallingdølen. «I tillegg ville vi strømlinjeforme og forenkle kontakten med publikum».

Tipps har sitt opphav i et reelt problem. Lokalaviser står i fare for å bli fremmedgjort fra sine egne lesere. Avisene bekymrer seg for det som akademia kaller svak nyhetskunnskap blant innbyggere, spesielt blant unge, samt mangel på offentlig samhandlingskompetanse blant journalister, spesielt på sosiale medier. Nyhetskompetanse er praktisk kunnskap om nyhetsproduksjon og nyhetskriterier. Dette er kompetanse som ikke bare journalister, men også innbyggere bør ha for å få til en god offentlig dialog. Det er lokalavisenes oppgave å formidle nyheter og legge til rette for en offentlig debatt. Journalister må derfor kunne treffe folk og la innbyggerne bidra ved å holde øyne og ører åpne og advare om problemer som er relevante for det politiske systemet. Gjerne gjennom tips. Lokalavisene er – eller ønsker sterkt å være - hovedarenaen for det demokratiske engasjementet.

«For oss er det som sagt det smarteste vi har gjort når det kommer til å skape en relasjon med tipserne våre», skriver sjefredaktør Christian S. Andersen i avisa Fremover.

Lokalavisen skal ikke bare være klangbunn for problemer, den skal også være limet som holder fellesskapet sammen. Men lokalavisene har tapt lesere og penger de siste 20 årene. Det kan forklares på mange måter, men mangel på vilje til å betale for nyheter, kombinasjonen av mobiltelefon og sosiale medier og lite interesse blant unge for lokale nyheter er åpenbart blant forklaringene. I tillegg er den fysiske koblingen mellom redaksjonene og leserne svekket mange steder. Dels er lokalaviser blitt del av konsern, mange redaksjoner er flyttet ut av sentrum, digitalisering har fjernet mange fra den taktile opplevelsen av å drikke morgenkaffe til lokalt nytt på papir, og syklende lokale avisgutter- og jenter er erstattet av profesjonell distribusjon av papiravisene.

Den nyansatte redaktøren i Lindesnes Avis, Siri Wichne Pedersen, summerer det hele opp når hun sier at målet hennes er å gjøre avisa uunnværlig. Skal du følge med og vite hva som foregår i Mandal må du lese lokalavisa. Målet er at unge må følge avisa. Sosiale medier skal ikke være nok for å dempe frykten for å gå glipp av noe. Andre aviser har som mål å være «lim og lupe», Pedersen flytter oppmerksomhet mot limet.

Tipps kan styrke limet ved å gjøre publikum mer aktive i å finne og formulere lokale nyheter. At folk flest forstår hva en nyhet er og hvordan de skal videre bringe den til redaksjonen er avgjørende for appens funksjon. Tipps er ment å brukes når folk treffer på ulykker, brann eller andre begivenheter av offentlig interesse. Det er meningen at brukeren skal ta bilder og skrive en tekst om den aktuelle hendelsen eller fenomenet, og sende det til lokalredaksjonen og motta belønning for jobben.

9.4 Løsningsdesign

Sett fra et sosioteknisk perspektiv er design et middel for å løse problemer. Blant medier kan design for eksempel løse problemer knyttet til lokalavisers publikumsengasjement (Nelson, 2019). I beste fall kan sosiotekniske designprosjekter bidra til journalistikkens ideal om et mer inkluderende, likeverdig og informert samfunn. Skal en få det til må det designes, testes og redesignes i flere omganger for å sikre at brukerne både vil og kan ta teknikken i bruk.

For å øke mulighetene for at appen virker slik at folk flest både kan og vil ta den i bruk, måtte den testes av et brukerpanel først. Tippspanelet var mellom 18-29 år gamle, de fleste andreårs journaliststudenter, pluss fire journalister i en lokalredaksjon. En brukeropplevelsesevaluering gjøres for å finne ut hva som fungerer, hva som ikke gjør det og hvorfor. For at evalueringen skulle være så nyttig som mulig, ble den gjort til en formativ evaluering. Det står i motsetning til summative evalueringer. «Når kokken smaker på suppen, er det formativt; når gjestene smaker på suppen, er det summativt» (Stake, 2004, s. 17). Oppgaven til panelet var å finne problemer i brukeropplevelsen og gi anbefalinger til forbedringer og/eller ny funksjonalitet.

Tipps består som beskrevet av et grensesnitt på mobiltelefonen for dem som sender inn tips og et bærbart/datamaskin-grensesnitt for journalister til å administrere innkomne tips. Begge grensesnittene ble evaluert med vekt på hvor intuitive og gjenkjennelige de føltes for testerne. Respondentene syntes appen var enkel å bruke og designet føltes enkelt og intuitivt. "Det ville vært naturlig for meg etter hvert å bygge en vane med å sende inn tips. Jeg ville lagt merke til ting: en nødsituasjon her, en brann der, er denne bygningen i ferd med å bli revet, og alle de andre tingene som kan skje", var beskjeden fra en av testerne.

Informanter bekreftet at appen ville stimulere til nyhetstips. «Appen gjør deg mer bevisst på at du kan tipse, og gjør det også mye enklere å faktisk gjøre det». "Jeg ville ha brukt en slik tips-app der alt foregår i ett grensesnitt. Da jeg sendte inn tips tidligere, måtte jeg kontakte redaksjonen på telefon eller e-post". Appen ser ut til å fjerne det en informant kalte

«dørstokkmilen»; for å kontakte redaksjonen. Det var enighet om at siden Tipps er en app for mobiltelefoner, har den større sjanse for å nå unge voksne og tenåringer enn om det bare var en nettside eller en papiravis. Men måten foto ble lastet opp på måtte endres. Også programvaren for journalistene måtte endres litt på for å få bedre kontakt med tipserne.

Testpanelet mente at appen kan virke som et læringsgrensesnitt der brukerne blir flinkere til å finne, peke på og tipse om noe som kan bli et nyhetsoppslag eller grunnlag for mer journalistikk.

9.5 Spill og konkurranse

Tipps-appen fungerte altså ok og den kunne føre til flere og bedre tips. Men den skulle også tiltrekke unge via spill. Med det menes design fra spill i en sammenheng som faktisk ikke er spill (gamification). Det kan være poengscoring for tipsene, kanskje en scoringstabell som viser hvem som leder an på tips-toppen og belønning for leverte tips. Det ligger en interessant motsetning i at redaksjonene ville ha best mulig tips, mens et automatisk spillaktig belønningssystem vil favorisere flest mulige tips uten kvalitetsvurdering.

I alle tilfeller er det slik at uansett gode eller dårlige tips, så vil de forsterke lokalavisens kontakt med leserne. Det er et poeng her at lokalavisenes største konkurrent ikke er andre lokalaviser eller NRKs distriktskontor. Den største konkurrenten er sosiale medier. Det siste betyr at enhver mulighet for at unge velger å tipse redaksjonene i stedet for å legge en sak ut på Instagram, Tiktok eller Facebook er en velkommen seier. Dersom en klarer å flytte informasjon fra sosiale medier til avisa så er det med å gjøre den uunværlig.

9.6 Suksess

Den første avisa til å ta i bruk Tipps-appen var Hallingdølen 5. november 2020. Appen ble lansert med fanfarer og tung markedsføring i egen avis. Ganske raskt fikk avisa nye typer tips fra unge de knapt hadde vært i kontakt med fra før. Full suksess med andre ord. Men etter en tid sank antallet tips som en stein. Årsaken viste seg å være at styringssystemet til smarttelefoner sjekker om apper har vært i bruk. Dersom du ikke har brukt appen i løpet av en gitt tid blir den slettet. Mange som lastet ned appen og brukte den i full fart, glemte appen og lot den ligge uvirksom til den ble slettet. Slette-problemet ble endret i programvaren. Men det tok sin tid å finne ut hvor problemet lå og det krevde en delvis relansering.

Sunnhordland har noe av samme erfaring, men har vært mer aktive i å spre appen og holde trykket oppe. Tjenesten ble lansert 10.juni 2021, i fellesferien (juli) fikk de inn 65 tips via Tipps-appen.

Ved årsskiftet 2022 tok avisa Fremover Tipps-appen i bruk. Etter bare fem uker oppsummerer redaktøren i Fremover, Christian S. Andersen erfaringene ved bruk av Tipps; Vår erfaring vil jeg oppsummere med ett ord: Suksess!

1. Avisa Fremover får tips de ellers ikke ville fått.

«Folk sender tips til oss som de ellers kanskje ikke hadde tenkt på å sende. Jeg tror det kommer av to ting: Det er veldig enkelt å sende oss tips når du først har lastet ned appen, og ikke minst får du belønning for alle tips du sender inn. Belønningen er poeng som kan veksles inn i gavekort, spiseopplevelser og helt konkrete varer. Vi jobber med å få inn enda flere "premier" som kan hentes ut. Det er Fremover som betaler for premiene. Butikken sender oss faktura når noen henter ut premiene. Men vi bruker i dag 30.000 i året på Flax-lodd, som vi nå flytter over i appen - så vi har litt å gå på.»

2. Avisa Fremover får tips fra yngre brukere.

«De yngste elsker apper der de kan samle poeng og konkurrere. Vi ser at vi får tips fra folk vi ellers ikke bruker å få tips fra. De som bruker appen er ikke de samme som "spammer" oss ned med tips på epost ellers. Fordi vi ser navna på alle vet vi at flere av dem er i 20-årene. Vi skulle presentere appen for 200 russ i forbindelse med at vi skal ha en russekonkurranse og en "carwalk" for russen, men på grunn av korona måtte vi utsette. Vi testet dette på russepresidentene, og de ble veldig giret på å laste ned appen.»

3. Appen skaper lojalitet.

«I tillegg til at de som laster ned appen har oss litt lenger fram i pannebrasken, er det så enkelt å bruke appen at de også gidder å gjøre det. Igjen og igjen. Og fordi det er veldig enkelt å kommunisere med tipserne gjennom appen, holder vi dem varme. For eksempel kan du publisere URLen til saken som tipset ledet til i appen, slik at tipseren får beskjed om at nå er tipset ditt blitt en sak. Om de ikke er abonnenter fra før, blir de i hvert fall det når de får direkte beskjed om at nå er deres tips blitt en sak. I tillegg har vi innført badges, sånn at du blir belønnet når du tipser. Ett tips gir deg bronsemedalje, og tittelen Tipser. 5 gir deg sølv og tittelen Trofast Tipser. 10 gir deg gull og tittelen Supertipser. Dette ønsker jeg at man skal kunne dele på some, noe utviklerne ser på. De ser også på en vervemulighet ala Tibber der den som verver får 100 poeng og den som blir vervet får 100 poeng. Det vi ikke har gjort ennå, er å bruke pushvarselet i appen. Den gleder jeg meg til vi får testet. For eksempel kan vi sende "Brann i Beisfjord. Er du i nærheten? Send oss tips og bilder" til alle som har lastet ned appen. Vi når ut til dedikerte tipsere på en helt ny måte.»

9.7 Er det noe å ta med seg fra eksempelet Tipps?

Poenget i denne rapporten var å bruke Tipps og utviklingen av appen som et eksempel på bruk av kunstig intelligens på en gunstig måte i norske redaksjoner. I så måte er kanskje den viktigste lærdommen at behovet for effektivitet og arbeidsbesparelser i redaksjonene er mindre enn behovet for kontroll over arbeidsredskapene og det publiserte resultatet. Det passer bra med det vi har skrevet tidligere om bruk av kunstig intelligens i redaksjoner. Der er det også knyttet langt mer optimisme til at framtiden byr på mer forsterking av journalistiske gjøremål (augmented journalism), enn at KI overtar redaksjonelle oppgaver.

Kanskje er det og slik at det er riktig at alt endrer seg og vil bli påvirket av KI, men at virkeligheten er at det endrer seg langt langsommere enn vi tror. Full KI-versjon av Tipps kom slik sett for tidlig både for redaksjonene og for teknologiutviklerne.

Eller kanskje appen ikke kom for tidlig, men for seint? Hvem kunne ant at folk flest kunne bli mette på mobiltelefon-apper og dertil tungt skeptiske til å dele informasjon?

Teknologiselskapet Future Sollutions arbeider nå med å finne en nettsideløsning der appen knytter mobiltelefonen til en nettside eller en portal i redaksjonen. Da vil brukerne trykke på en «app» som egentlig bare er en lenke til lokalavisen med et skjema for å gi informasjon og for opplasting av bilder. Hadde Tipps-appen kommet tidligere, altså før folk ble lei og skeptiske til apper, hadde den kanskje vært innarbeidet og blitt en app folk flest ville ha og stolt på.

Svarte svaner kan velte solide planer. Faren ved å være langt framme i skoene med nye teknologiske løsninger er at uforutsette hendelser kan endre forutsetningene. I tilfellet Tipps kom endringer i personvernet (GDPR) og endringene i styringssystemet for smarttelefoner som svarte svaner og endret hele grunnlaget for KI-biten av appen. Til tross for solid akademisk og redaksjonell forankring, og en lang utviklingsprosess, kom endringene som en overraskelse. Men redaksjoner har blitt vant til å endre seg raskt og bøye seg med vinden for ikke å knekke. Slik sett kan en lære at det som så viktig ut i begynnelsen av prosessen, her bruk av KI til automatisk produksjon av tekst basert på Tipps, blir mindre viktig, og at appen er en suksess på andre områder som er viktigere for avisredaksjonene. Det forhindrer ikke at dersom KI-basert tekstproduksjon blir enda bedre på norsk takket være nye språkmodeller og langt mer trening bruk, kan den KI-baserte delen av Tipps-appen komme sterkt tilbake.

Konklusjonen er at bruk av kunstig intelligens i redaksjonene og utvikling og bruk av Tipps- appen henger sammen. Begge peker i retning forsterket journalistikk (augumented journalism), og begge deler er et langt bedre redskap enn fryktet, men ikke så godt og omfattende som håpet.