Diskutek - Å oppmuntre studentens stemme

TekLab utforsker nå et tiltak for å stimulere en åpnere faglig dialog om medieprodukter mellom studenter i grupper, og mellom studenter og faglærere.
Immeks gjengen har i vår testet ut en metode for å engasjere studentene mer i faglige diskusjoner. Fra venstre Lars Nyre, Sigmund Trageton, Margareth Pollestad (fremst), Jo Fridstrøm (bakerst), Nadine Zoghbi og Cato Wittusen. Foto: Siri Wichne Pedersen.
Publisert: 9. juni 2022

Studenter snakker mindre og mindre, sier noen kollegaer. De skriver refleksjonsnotater og produserer innhold, men de diskuterer i liten grad med andre hva de mener om alt dette.

Tilrettelegging for faglig diskusjon

Vi ønsker å stimulere deres evne til å uttrykke seg presist og kritisk om kvaliteter i filmer, dokumentarer, interaksjonsdesign og andre produkter som enten er under utvikling eller publisert, og klassiske verk som blir vist i kurs som filmhistorie eller undersøkende journalistikk.

"Diskutek er rett og slett en metode for å tilrettelegge for mer faglig diskusjon og bevissthet rundt egne opplevelser. Både i mindre grupper og i klassen under ett. Man kan kalle det en dialogbasert pedagogisk metode for refleksjon og internalisering av kunnskap" sier Sigmund Trageton, universitetslektor ved UiS.

Trageton og hans studenter testet ut Diskutek i vår, les mer om hvordan det ble gjort >her< .
Opplegget deres resulterte i podkaster om Matrix som du kan høre >her<

Dialog som undervisningsmetode har blitt testet ut av pedagoger i mange tiår, og er for eksempel et viktig grunnlag for progressiv pedagogikk i tradisjonen fra John Dewey og andre.

"En viktig tanke var og å lage en kultur der studentene er aktivt deltagende i undervisninga, og at diskusjonen er en sentral del at praktisk profesjonsstudium som fjernsyn og multimedieproduksjon", forteller Trageton.

Ønske om å svare riktig fremfor å diskutere

Før jul utførte immeks et eksperiment hvor 2 grupper med studenter skulle diskutere sin filmopplevelse hjemme vs. på kino. Eksperimentet ble utført av Lone Nyløkken og Nora Storebø, og begge opplevde at gruppene hadde vansker med å diskutere seg i mellom. Det gikk tregt i starten, men løsnet opp mot slutten. Det fremsto også som at studentene ønsket å svare riktig på spørsmålene som var ment som hjelpemidler for diskusjonen.

Eksperimentet ga os interessante opplevelser, men vi ble sittende igjen med spørsmål om hvordan man kan engasjere studentene mer til å diskutere. Det virket som om med øvelse/trygget ble studentene mer fortrolige i sin diskusjon.

Verdifullt for personlig utvikling

Vi testet derfor eksperimentet igjen i faget audiovisuell fortelling 1 ved UiS. Denne øvelsen ble publisert som en podkast på TekLab. De visste at de skulle få publisert den siste dialogen, og vi tror dette stimulerte dem til ekstra grundig og god innsats.

Camilla Myklebust Ripel og Mattias Eriksson som diskuterer Matrix. Foto: Nora Storebø

Opplegget ble delt opp i forskjellige deler. Først lar man studentene se filmen, deretter møtes de til mindre grupper for å diskutere. Etter dette introduseres pensum, og studentene kan diskutere sine opplevelser i sammenheng med det de har lært. I vår test ble resultatet en podkast hvor studentene fikk vist frem det de har tenkt og lært, men det er selvfølgelig andre måter man kan gjøre dette på.

Slike dialogøvelser er verdifulle både for den personlige utviklingen til studentene og for deres evne til å diskutere saklig med hverandre på studiet. Vi tror også det er til nytte i arbeidslivet. Det er for eksempel at firmaer i fjernsyns- og filmbransjen gjør undersøkelser av opplevelsen av nye filmer, TV-serier og nettsteder ved hjelp av fokusgrupper. Ved at studentene selv er deltakere i fokusgrupper lærer de mye om hvordan en slik metode kan brukes i mediebedrifter.


Publisert: 9. juni 2022
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram