"Diskutek er rett og slett en metode for å tilrettelegge for mer faglig diskusjon og bevissthet rundt egne film opplevelser" forteller Sigmund Trageton, universitetslektor ved UiS og faglærer for audiovisuell fortelling 1. Trageton testet ut Diskutek med førsteårsstudentene ved fjernsyns og multimedieproduksjon denne våren.
Les mer om diskutek: Å oppmuntre studentens stemme
Studentene så filmen Matrix. Resultatet ble podkaster hvor studentene analyserte filmen, samt reflekterte og diskuterte egne opplevelser av det de opplevde.
Hør podkastene som studentene produserte: Matrix Podcast
Opplegget ble delt opp i 5 deler. Først så studentene Matrix samlet i kinoen ved UiS. Dagen etter møttes de til å diskutere sin opplevelse i grupper. Gruppene hadde 4 - 5 studenter og ble guidet av Lone Nyløkken og Nora Storebø som begge er tekniske assistenter ved UiS.
Diskusjonen skulle aktivt ledes av studentene, men om diskusjonen stoppet opp hadde Nyløkken og Storebø spørsmål klare som kunne hjelpe de i gang igjen, eller få de til å reflektere og diskutere andre aspekter ved opplevelsen de hadde. Spørsmålene ble altså brukt som et verktøy for å veilede studentene i diskusjonen.
Hovedfokuset i spørsmålene var knyttet til det emosjonelle og subjektive opplevelser av filmen. Noen av spørsmålene var for eksempel knyttet til tanker rundt karakterene, hva de mente temaet i filmen var, følelser de følte og tanker om filmen i sin helhet.
"Vi synes det i klasserommet var morsomst. I podcastene måtte vi følge visse rammer, så om vi kunne få snakke om akkurat det vi ville hadde det vært enda gøyere" forteller Camilla og Mattias.
De fleste studentene uttrykte at de likte opplegget etter første del. Det de kom med av kritikk var at opplegget kom litt ut av det blå når de hadde andre ting på gang, samt at det kanskje hadde vært bedre å sett en film folk flest ikke er kjent med.
Del tre i opplegget var forelesning om Dan Harmons storycircle. Et verktøy for å strukturere historiefortelling i film. I denne delen skulle ikke Matrix nevnes. I stedet ble andre eksempler brukt for å vise hvordan metoden fungerer. Alt de lærte i denne forelesningen skulle brukes i del fire, hvor studentene skulle koble sammen storycirclen med sine egne opplevelser av Matrix.
I del fire møttes halvparten av klassen for å diskutere. Tanker fra første diskusjon ble lest opp for å minne studentene på tidligere tanker og følelser som ble nevnt da filmen var friskere i minne. Deretter diskuterte de disse i sammenheng med hva de har lært.
Under produksjonsdagen ble studentene hovedsakelig overlatt til seg selv. De forskjellige stegene av sirkelen ble fordelt mellom gruppene. De skulle selv velge hvordan de ønsket å diskutere det.
Alt fra produksjon, innhold og lyddesign ble gjort av studentene selv. Lone Nyløkken og Nadine Zogbi, førsteamanuensis og lærer i lyd, var tilstede for å hjelpe til med tekniske problemer om nødvendig.
Trageton opplevde også opplegget som vellykket.
"Erfaringene er svært gode om en ser på engasjementet og hvor aktive studentene var i prosessen. Så vil jo tiden vise om kunnskapen faktisk ble internalisert og at vi ikke trenger å repetere det teoretiske konseptet senere".
Om det er en ting han ville endret til neste gang er det å gjøre opplegget enda mer intensivt. Hele opplegget ble fordelt utover 3 uker, så neste gang ønsker Trageton å teste det utover en uke.
