Det er ikke lenge til førsteårstudentene på journalistikk skal ut til ekstern praksis. For å forberede dem best mulig for høsten, får de opplæring i blant annet etikk, kulturkritikk, nyhetssosiologi og kunstig intelligens. Professor Carl-Gustav Lindén som har undervist studentene på kurset JOU102 synes at studentene må ha hørt om farene og mulighetene de nye KI-verktøyene har før de går ut i arbeidslivet.
– KI-verktøy er i aller munn og det forventes at vi svarer på det ved å eksperimentere og prøve oss fram i akademi. Det er flere som har sagt at de ikke vil gjøre noe med det, men å kunne snakke om det er relevant, sier Lindén.
Professoren fra Finland vil at studentene får en forståelse av aktuelle trender som tar hensyn til alle ulike interesser.
– Det finnes en veldig stor økonomisk interesse for KI. Mange vil tjene penger på det og håper på raske løsninger. Journalister er en del av det økosystemer, men ekspertene er fortsatt uenig om verktøyene er mer gunstig eller skadende, forteller Lindén.
– Jeg snakket med mange forskere i Stockholm, Helsingfors og ba også eksperter fra NRK og Aftenposten om å se på opplegget mitt før vi begynte med tematikken i undervisning, sier Lindén.
Han spurte også ansatte på datavitenskap og informasjonsdesign avdeling ved UiB som er særlig kjent med de teoretiske prinsippene bak KI. Å praktisere KI-verktøy er derimot noe annet og var nytt territorium for alle involverte.
– Generativ AI er såpass ny teknologi at vi må lære oss det sammen. Det er ubekvemt fordi man vil jo være en autoritet, men det er sånn man kommer fram til noe nytt, forteller Lindén.
Studentene på JOU102 kurset har skrevet 22 tekster om KI i journalistikk. De skrev om erfaringene sine og tankene rundt omkring KI som de har opplevd det på 3000 ord hver. Etterpå skulle de bruke ChatGPT for å sammenfatte alle tekster og la Midjourney, Dall-E eller illustrere innholdet.
Oppgavene ble ledsaget av Lindéns observasjoner og eksempler fra industrien. Blant annet fremhevde professoren viktigheten av gode instrukser eller prompts. Det har til og med ført til en ny jobb som heter prompt engineer i Silicon Valley. Det er massevis av bøker om prompt engineering skrevet av bots tilgjengelig i nettbutikker. Lindén viste også eksperimenter med ChatGPT4 foran kurset, den nyeste betalversjonen for å se om det er en forskjell til gratis versjonen. Han spurte den om seg selv og fikk svar at det ikke finnes en professor ved UiB med dette navnet. Da han spurte det samme på engelsk var Lindén ifølge GPT4 en professor i mekanisk og marinsk forskning.
Siden det ikke er mange vitenskapelige tekster tilgjengelig, ga professoren litt påfyll for å stimulere kreativiteten og gir en forståelse av hvordan verden bruker det. Han forteller blant annet at AI-genererte bilder med mennesker ikke er egnet for å illustrere nyheter, men heller for abstrakte konsepter.
Man tror kanskje at genAI lager alt automatisk, men bak den ligger det mye manuelt arbeid. Studentgruppen fikk oppleve det ganske tidlig i arbeidsprosessen. ChatGPT har en tekstlimit på litt over 2000 tegn. Alle 22 tekster kan man altså ikke bare lime inn for å få ChatGPT til å lage en sammenfattning. Siden chatboten ikke har tilgang til internett kan man heller ikke sende ChatGPT en lenke til et dokument som ligger i en cloud-tjeneste. ChatGPT sier ikke sannehten om det, men finner heller på innholdet uten at man finner ut hvor chatboten har det fra.
Den eneste løsningen er å dele dokumentet i masse smådeler og skrive en prompt om at ChatGPT skal vente med sammenfattning til den har fått alle tekster. Derfor laget de an API for å forkorte teksten og sende den til ChatGPT. Da oppsto det det neste problemet. Noen sammenfattninger, selv da de var skrevet på norsk, kom ut på engelsk. Etter at de ba ChatGPT om å skrive det på norsk var innholdet meget tynn. Generelt mistet sammenfattningene fra ChatGPT mange detaljer og viktig innhold fra tekstene. Den ble rett og slett kjedelig å lese.
Resultatet fra illustrasjonene var heller ikke overbevisende. De brukte til slutt alle mini Dall-e fordi den var gratis. For det første var det veldig lite spillrom for å lage en illustrasjon om tekstinnholdet. De allerfleste laget et bilde med studenter i et klasserom. Her var ansiktene og hendene unaturlig og sørget for en skuffelse.
Studentene ser potensiale for KI i journalistikk. Den kan automatisere innhold, se trender og filtrer feilinformasjon. KI-verktøy kan transkribere, oversette fra lyd til tekst og lage illustrasjoner. Studentene har gjort seg tanker om bruken og hvilken rolle de som fremtidige mediearbeider spiller.
De allerfleste studentene hadde ikke mye bevisst kontakt med KI-verktøy før. Noen skrev om Snapchat filterne som forbausende ny teknologi, andre om autokorrektur på telefon. Andre omtalte chatGPT som et nytt hjelpemiddel som man bør konsumeres forsiktig.
Mange ønsket seg mer rammer i undervisning. Diskusjoner uten opplæring gjennom ressurser virket umotiverende. Det var bra med ekspertsamtaler som forklarte om bruken i bransjen, men frustasjonen var stor da de skulle skrive en tekst om kunstig intelligens i journalistikk uten erfaring eller akademiske tekster.
– Vi synes alle det er utfordrende å få fullstendig oversikt over utviklingen til KI, skriver en gruppe oppsummerende.
Carl-Gustav Lindén sier at det er hel avgjørende hvilke prompts man gir. Måten du gir instruks til KI-verktøy bestemmer i storhet resultatet. Han er kjent med frustrasjonen studentene føler i utforskning av ny teknologi, men er sikker på at det er den beste måten å jobbe med det.
