Elever lager journalistikk på TikTok

Går det an å lage journalistikk på TikTok? Hvordan bør det eventuelt gjøres? Dette var utgangspunktet for et innovasjonspedagogisk prosjekt i mediefag på Langhaugen vgs. Prosjektet ble gjennomfør med en vg3-gruppe våren 2021.
Henrik (med ryggen til), Thomas HK, Thomas S, Jakob, Erlend G, Andreas, Erlend A, og helt bakerst Ingrid (med ryggen til) og Erica, som jobber med refleksjonsrapporter på slutten av prosjektet
Publisert: 21. oktober 2021

Innovasjonspedagogikk egner seg godt til læring innenfor mediefagene. Faget medie- og informasjonskunnskap i vgs er ikke et fag med mange spesifikke praktiske læreplanmål. Det er likevel min mening at høy grad av elevaktivitet og praktisk arbeid er den beste tilnærmingen til læringen. Når elevene får utforske, og prøve selv gir det større forståelse og mer varig læring. Direkte innovasjon brukes ikke i all undervisningen, men elevaktive metoder og utforskning brukes nesten alltid.  

«Jeg har lært hvilken utfordring det er å spre nyheter på TiktokDet er vanskelig å få med hele historien når du har få ord og maksimalt 60 sekunder til en video. Og samtidig skal jo nyheten være underholdende, og det kan gjøre det vanskelig å få med en helhetlig og objektiv sannhet. Prosjektet har gitt meg nye perspektiv på hvilken form nyheter kan ha og hvilke fora man kan spre dem i.» (Simen)

Innovasjonspedagogikk på VGS 

Når vi jobber etter innovasjonsmetoder, har prosjektene nå fått en ganske fast form: 

  1. Bakgrunn. Først en kort periode der vi setter rammene for temaet vi skal utforske, og hvilke «regler» som gjelder. Så en kort gjennomgang av feltet vi skal utforske og noe repetisjon hvis det er nødvendig. Til TikTok-prosjektet repeterte vi noe om journalistikk, og spesielt hva journalistikk IKKE er. 
  2. Utforsking. Elevene blir delt inn i grupper à 3-4, og alle gruppene skal produsere minst fem saker hver. Nå går elevene i gang med å utforske, og ideelt sett skjer da mye prøving og feiling. Lærer er hele tiden tett på, men ikke med opplæring, men som sparringspartner og spørsmålsstiller, og kan også stoppe et prosjekt for felles refleksjoner underveis slik det skjedde med TikTok-prosjektet. Elevene har ofte mest kunnskap om feltet vi utforsker, og lærer om det faglige temaet, og om pedagogikk. Samlet har vi den kunnskapen vi trenger for å utvikle ny læring, og vi lærer både av hverandre og av utforskningen. Det sier seg selv at høy grad av tillitt er nødvendig både mellom lærer og elever, og mellom elevene. Den praktiske utforskningen varer alltid over en del tid, elevene skal ha god mulighet til prøving og feiling, og læringsutvikling. 
  3. Refleksjon. Til slutt skriver de refleksjonsrapporter. Her skal de reflektere over eget læringsutbytte, hva de har funnet ut om tema de har utforsket, og gjøre noen analyser av eget arbeid. På bakgrunn av denne rapporten gjør jeg som lærer en vurdering av elevens kompetanse, ofte i form av en samtale til slutt, der eleven kan være med å påvirke vurderingen. 

Lite innovasjon i starten 

Et viktig mål med prosjektet var å utforske feltet for å se om vi kunne finne en form som fungerte. Akkurat dette glemte elevene da de startet, de var utålmodige etter å komme i gang med å produsere videoer. I starten skjedde det derfor lite innovasjon og utforskning, mye ble tatt «på gefülen». Denne gruppen trodde de kunne formen fordi de hadde lært å produsere nyheter på Instagram stories i forrige prosjekt. Elevene hadde også god kjennskap til estetikken på TikTok, de visste hvordan en TikTok-video skulle se ut. Første runde gikk lekende lett, og mange artige – og mindre artige - fortellinger ble produsert:  

En av elevene sier dette om den første fasen av prosjektet:

«Da vi begynte var tanken den at dette skulle bli veldig likt det å lage saker på Instagram. På Instagram fungerer nyheter veldig greit fordi man kan holde fokuset på journalistikken, og ikke at saken skal være veldig underholdende.» (Erlend G)

TikTok-trekanten 

Etter første runde så jeg som lærer at vi måtte ta et skritt tilbake. Det innovative i prosjektet manglet. Det ble produsert TikTok-videoer som var gjenkjennelige i TikToks estetikk, der ble produsert videoer som var relevante for målgruppen, og der ble produsert videoer som fulgte idealene til god journalistikk om saklighet, faktaorientering og balanse. De første var morsomme, de andre var relevante, siste kategori var journalistiske men ikke særlig interessante for målgruppen. Hvordan skulle vi få til å forene disse tre formene, og jobbe mot det som var utgangspunktet: utforske om det var mulig å finne en form til journalistisk formidling på TikTok?

Vi utviklet det jeg kaller for «TikTok-trekanten» 

Tiktok-trekanten, utviklet våren 2021 gjennom prosjektet på Langhaugen. Ideen er at for at en journalistisk sak skal fungere på TikTok må den inneholde alle sidene av trekanten.

Vi gikk gjennom denne sammen, og så satt elevene seg i gruppene og analyserte sakene de allerede hadde produsert. De så fort at ingen av sakene deres kunne kalles «TikTok-journalistikk» fordi de inneholdt kun én eller to av sidene i trekanten. 

Etter dette begynte det å skje innovasjon. Først frustrasjon fordi de ikke forstod hvordan de skulle få til å forene alle sidene av trekanten i én video. Så idéer til hvordan det kunne gå an, og så utprøving. I begynnelsen tok alt lang tid, og der skjedde mye prøving og feiling. Etter hvert begynte de å finne en form. Vi fikk saker som i større grad forente mediets egenart og publikums forventninger til formen, med relevans for målgruppen (elever på Langhaugen) og idealer for journalistikk. 

«Et eksempel hvor vi klarte dette forholdet på en relativt god måte er saken om at lokalgitt muntlig eksamen blir gitt for tredjeklasse, selv om mange mener den ikke burde bli gjennomført. Vi startet videoen med et klipp av Kunnskapsminister Guri Melby som sier at muntlig eksamen vil bli gjennomført. For å gripe oppmerksomheten til den som så på satt vi når hun sa «tredjeklasse» på repeat.  Målet var å fange tilskueren med underholdning, slik at personen skulle få med seg resten av saken som viste at mange eksperter mener at eksamen ikke burde bli gitt.» (Erlend G.)

Nyhetskriterier for TikTok 

I refleksjonsrapporten skulle elevene også sette opp forslag til spesifikke nyhetskriterier for TikTok. Disse kan vi samle i ordet «DUTTA»: (Thomas S sitt begrep) 

Delingspotensiale: På TikTok er det en funksjon som gjør at man enkelt kan dele videoer til andre medier. For eksempel kan du sende videoen til Snapchat, og deretter sende den til flere personer. Derfor er det ganske viktig å lage en video som gjør at flere deler den. På den måten vil videoen bli mer populær, og når mange 

Underholdning: Grunnen til at folk ser på TikTok er for å få underholdning. Derfor er det svært viktig at sakene er bygd opp på en måte som gjør det underholdene for seeren å se på. 

Troverdighet: At det man publiserer som en nyhetsbruker faktisk er sant, og at man alltid holder en viss form for seriøsitet.  

Trender: På TikTok er det hele tiden nye trender som er populære, derfor er det viktig å holde seg oppdatert på dette slik at man får flere seere. Det er lite relevant å bygge på en trend som var populær for 4 måneder siden. 

Alder: Man må tenke på at de fleste som bruker TikTok er ungdommer eller unge voksne, derfor må man lage videoene deretter. Ikke mye tekst og kjedelige bilder.  

TikToks algoritmer og trender  

Gjennom prosjektet fant elevene også ut at TikTok i stor grad preges av trender og bruker algoritmer for å spre de videoene som får flest visninger videre. Algoritmene fungerer sånn at det ikke er innholdet til dem du følger som først kommer opp på din side, men innholdet på den såkalte «for you»-siden. Her ligger videoene som TikToks algoritmer har funnet ut passer for deg og dine interesser. 

Dette ble en ny utfordring for journalistisk publikasjon. Vi så at selv om saken fulgte «TikTok-trekanten» var det ikke nødvendigvis sånn at den ble spredd blant brukerne. Et viktig poeng med journalistikk er jo at den skal leses, journalistikk har ikke veldig stor verdi om ingen får med seg innholdet. Vi fant også ut at de videoene som fikk mest kommentarer også var de som ble mest delt. Men igjen, disse videoene var ikke nødvendigvis de beste i henhold til TikTok-trekanten. Som Silje sier om gruppens arbeid: 

«Algoritmen til TikTok setter mye søkelys på popularitet. En video med mange likes, views eller kommentarer vil bli sendt ut videre til flere folk. Et eksempel på dette var de to første videoene min gruppe lagde. De var korte, men det var mye som skjedde, som gjorde at folk var nødt til å se videoen flere ganger for å få med seg alt. Dette plukket algoritmen opp, og den endte opp med å få mange views (ca. 21.000). Denne videoen var ikke særlig journalistisk, og ville ikke funket helt som en bra nyhetssak, men det ble godt mottatt av TikTok.» (Silje)

En annen elev sier om sin gruppe:

«Det er ikke alltid like lett når det er en stadig kamp på TikTok å få sin video på «foryou». Samtidig må man henge med i svingene, hver dag på TikTok er det nye trender som pryder «foryou» i stor grad. Og det er disse som ofte får visninger. Trender er stikkordet. Ved å bruke populære lyder/sanger, populære danser, populære effekter, populære emneknagger og det som verre er. Ting skjer hele tiden, og man må henge med for å holde seg aktuell.» (Henrik)

Det er altså de videoene som deles oftest, får mest kommentarer, og som er mest like det som til enhver tid er populært på TikTok som har størst sjanse til å bli sett. Er det forenlig med journalistikk? 

TikToks sensur og blokkering 

En annen utfordring for journalistisk produksjon er at TikTok har strenge retningslinjer rundt visse ord og bilder, f.eks. ord som er seksualiserte, eller voldelige videoer. TikToks brukere er i stor grad barn og unge, og mediet har fått mye kritikk for å vise innhold som kan påvirke disse negativt. Men konsekvensen av sensuren blir at mange saker som normalt kan behandles i tradisjonelle medier ikke er mulig på TikTok. En av gruppene laget en sak om den foreslåtte rusreformen i Norge, en sak som var både tiktokvennlig, relevant og journalistisk. Men den inneholder både ordet «hasj» og bilder av hasj, og ble ganske hurtig fjernet av TikTok som «uønsket innhold». Brukeren ble også blokkert i en periode. 

Om dette reflekterer Erlend G

Sensurert video. Inneholder bilde av narkotika, samt ordet «hasj». Laget av Kristin, Erica, Leah og Ingrid

«Det som vi her har funnet er en tydelig innskrenkning av muligheten til å lage gode og konstruktive nyheter på appen på grunn av algoritmene som fjerner innhold. Med andre ord er det som kan lages, mer overfladiske saker hvor det verken vises klipp eller skrives ord som i tradisjonelle nyheter på tv eller nett ikke ville blitt et tema engang. Noe annet som underbygger dette er de mange advarslene som kommer opp på helt normalt innhold. Hvis det f.eks skrives Covid på en video, kommer advarsel under på at dette kan være farlig innhold.»

En annen gruppe opplevde flere interessant ting samtidig. De laget en sak om Black Lives Matter, som også inneholdt et klipp av politivold. For det første fikk de svært mange kommentarer på videoen sin, som igjen førte til at den gikk viralt og nådde et stort publikum. Samtidig var det tydelig at saken ikke ble oppfattet som journalistikk av brukerne. Kommentarene var sinte og kritiske. Publikum «leste» saken som en avsenders personlige meninger og ikke som en faktaorientert informasjon.  

Gruppen sier:  

«Ut ifra våre erfaringer så er tiktok en app hvor en i liten grad kan publisere saker med politisk innhold. Da vi la ut Black Lives Matter videoene opplevde vi nemlig et kommentarfelt fullt av personangrep og kritikk.  Mye av det var spesielt rettet mot selve bevegelsen og det var tydelig at seerne var sinte. Kommentarene vi fikk gikk imot hele formålet med videoen, selv om vi holdt oss nøytrale til saken.» (Silje, Julie, Nora, Jessica og Leona) 

Deler av denne saken ble også etter hvert fjernet av TikTok som «uønsket innhold» knyttet til vold.
"Vi synes dette var dumt med tanke på at vi ikke publiserte noe annet enn det som allerede var blitt skrevet i avisene. Å bare godta noen typer nyheter vil jo føre til at folk blir utsatt for forskjellig informasjon og det vil svekke prinsippet om ytringsfrihet. En må altså ta hensyn til regelverket når en poster videoer på tiktok. Skal man drive ordentlig journalistikk kan en ikke alltid tenke sånn. Tiktok egner seg dermed bedre til å poste videoer som er koselige og gøyale".

Tia og Helle (med ryggen til), Sanne og Frida jobber med å utvikle sakene sine i henhold til tiktok-trekanten.

Oppsummering: Ja, tja og nei 

Går det an å publisere journalistikk på TikTok? Erfaringene fra vårt prosjekt ble altså både ja, tja og nei. Gjennom det første innovasjonsprosjektet fant vi ut at Instagram Stories egner seg veldig godt som en moderne skoleavis. Dette er ikke på samme måte tilfellet med TikTok. Selv om vi lager innhold som både er interessant laget og relevant for målgruppen, vil algoritmene føre til at elevene på skolen ikke nødvendigvis ser innholdet.  

Spørsmålet er da om TikTok egner seg til å publisere journalistikk rettet mot en yngre målgruppe mer generelt. Det er her vi kan svare både ja, tja og nei. Dette oppsummerer elvene slik: 

Ja: «At nyhetsaktører nå har nye måter å nå ut til unge på er en svært positiv konsekvens av at nyhetsformidlingen nå skjer på TikTok. Jeg tror at barn og unge blir mer samfunnsengasjert ved at de nå kan eksponeres for dagsaktuelle temaer på en plattform de kjenner til.» (Sandra) 

Tja: «TikTok er en app laget for gøye videoer som er lett å følge med på, men det er også lett å bla vekk fra en video man ikke finner spennende. Dette gjør at når man vil nå ut til et stort publikum via appen må man tenke på «hvordan fanger jeg seeren i løpet av de første fem sekundene?» og med denne tankegangen kan det bli vanskelig å poste nyheter som er like seriøse som man ser i nettaviser eller papir aviser.» (Tia) 

Nei: «Jeg tror Tiktok er med på å spre «fake news» i stor grad. Mange er villig til å gå langt for å publisere innhold som er underholdene og eksklusivt, og da gjerne før de har sjekket opp og vært kildekritisk. Hovedgrunnen til dette tror jeg er på grunn av fokuset på å underholde overskygger de faktiske idealene til journalistikken.» (Hedda) 

Journalistikken må altså tilpasses til TikTok sine idealer og retningslinjer, og ofte strider dette mot journalistiske idealer. For å lykkes på TikTok må man tenke hvem brukerne er, og hva de vil se. Mediet skaper et helt nytt forhold mellom publikum og avsender, og lager også større rom for interaktivitet mellom avsender og mottaker. På TikTok er målgruppen ung og da vil gjerne de mest Tiktokvennlige videoene gå viralt, fremfor videoene med mer journalistisk innhold. For de etablerte nyhetsformidlerne er dette viktig å tenke over.  

Hvis man gjør det riktig har man her en mulighet til å nå en målgruppe man ikke når gjennom mer tradisjonelle medier, også digitale. Nyhetskriteriene vi har formulert i dette prosjektet kan kanskje også hjelpe etablerte medier til å presentere nyheter på TikTok og nå unge lesere mer effektivt enn nå. 


Publisert: 21. oktober 2021
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram