I dagens samfunn er teknologi en stor del av vår hverdag, og vi alle omringer oss av teknologiske duppeditter hele tiden. For mange kan nyere teknologi virke usikker og truende, mens for andre kan dette være innbydende og spennende. Når en datamaskin brått har oppnådd evnen til å observere og oppfatte verden på samme måte som et menneske, er det forståelig at usikkerheten vokser frem. Bør man være bekymret? Denne bekymringen ønsker vi å erstatte med nysgjerrighet og positivitet!
Objektgjenkjenning er en teknikk innenfor kunstig intelligens, som fokuserer på å gi en datamaskin den menneskelige evnen til å gjenkjenne objekter rundt seg. Vår installasjon viser frem objektgjenkjenning i all sin prakt, hvor besøkende kan utforske og lære mer om denne teknologien.
Prosjektet ble utført av studentene Bjørk Ellingsbø, Emilie Tryggan, Gunn Helen Mjeltevik, Tore Tennfjord og Vilde Hollund som en del av emnet MIX250. Dette emnet er det avsluttende emnet for bachelorgraden i medie- og interaksjonsdesign ved Universitetet i Bergen.
Installasjonen består av et webkamera som filmer, en stor skjerm hvor man kan se seg selv samt objektgjenkjenningen, en touch-skjerm og til slutt en liten skjerm som spiller en informativ video om objektgjenkjenning. Museumsbesøkende kan leke seg foran skjermen, for å se om maskinen klarer å gjenkjenne dem eller andre objekter rundt i rommet. I tillegg vil det dukke opp utfordringer på skjermen, som oppfordrer besøkende til å gjøre bestemte handlinger, ofte for å prøve å lure maskinen. Teknologien vil forsøke å gjenkjenne alt den ser gjennom forskjellige moduser. Touchskjermen gir publikum mulighet til å velge selv hvilken modus de ønsker å utforske.
Gjenkjenning lokaliserer objekter og deres plassering i rommet. Standard gjenkjenning kan blant annet brukes i smartbiler for å gjenkjenne objekter i trafikken.
Markering fungerer slik at den markerer det den observerer, og er ellers lik som standard gjenkjenning. Markering gjør det lettere å skille mellom objekter, og kan da bli brukt til sikkerhetsvideoer.
Posering kan gjenkjenne kroppsbevegelser ut ifra punkter på kroppen. Disse punktene er for eksempel ledd, øynene og nese. Posering kan bli brukt som treningshjelp for å analysere og korrigere teknikk.
Oppramsing kategoriserer objektene i et bilde inn i forhåndsdefinerte kategorier, uten å lokalisere hvor objektene av kategorien er plassert. Oppramsing kan bli brukt til å analysere medisinske bilder for mulige svulster eller brudd til videre vurdering av en lege.
Vi vet ikke sikkert hva fremtidens teknologi vil innebære. Det vi vet derimot, er at objektgjenkjenning allerede hjelper oss med å effektivisere arbeid, innenfor en rekke forskjellige felt. Ved å ha utforsket og reflektert over mulighetene innenfor objektgjenkjenning, kan vi se for oss at denne teknologien kan bli brukt i større og større grad i tiden fremover.
Hvilke oppgaver tror du objektgjenkjenning kan brukes til i fremtiden?
