Bygge et miljø for å skape

Audun Klyve Gulbrandsen har selv vært student på medie- og interaksjonsdesign ved UiB. I dag er han gründer i Spello og prosjektutvikler i TekLab. Han liker å presse grenser og skape nye ting med omsluttende teknologier. Nå ønsker han å danne et miljø på Media City Bergen for studentene, hvor de kan få utfordret seg.
Audun ønsker å skape et miljø som er lagt til rette for fysisk prototyping, teste ut det som finnes av utstyr og dele kunnskap med hverandre. (Foto: Zulfikar Fahmy)
Publisert: 23. september 2022

“For meg er det å kunne presse grenser og skape noe nytt en helt grunnleggende motivasjon”

-Hva var ditt første møte med VR?

- Mitt aller første møte med VR var Google Cardboard. En "pappdings” du kunne kjøpe. Den kom som et byggesett, og hvis du brettet den rett så ble den til VR-briller som du kunne putte mobiltelefonen inn i. Jeg testet det hjemme og synes det var spennende.

Bitt av basillen

Spello, Teklab
Audun Klyve Gulbrandsen er gründer i Spello og prosjektutvikler i Teklab. (Foto: Zulfikar Fahmy)

Gulbrandsen startet på en bachelorgrad i “Nye medier” i 2014. Det vi i dag kjenner som medie- og interaksjonsdesign. Her ble han bitt av basillen da han gjennom studiet hadde internship hos Vimond Media Solutions.

Hos Vimond fikk de utlevert en Microsoft HoloLens. En trådløs holografisk enhet som man bruker for mixed reality. Bacheloroppgaven gikk ut på å gjøre en mulighetsstudie på hvordan de kunne ta i bruk HoloLens i deres virksomhet.

Og det var slik han begynte å jobbe aktivt med omsluttende teknologier.

- Hvorfor bestemte du deg for å ta en bachelor i nye medier?

- Det var den gode kombinasjonen av medie- og interaksjonsdesign som appellerte til meg. For meg hadde dette studiet en perfekt blanding av teori, kreativitet og praktisk kunnskap.

- Hva synes du er mest interessant med VR?

- Det å kunne ha samspill med rommet! Det å bruke rommet aktivt som en del av grensesnittet ditt er mest interessant. I masteren jobbet jeg med å koble det fysiske tangible med applikasjonen, spore dette og vise det i det virtuelle miljøet. Man kan prototype nesten hva som helst og kombinere mange ulike teknologier i en prototype, slik som talegjenkjenning, nettverking med andre på avstand, og det å koble den ekte virkeligheten med den virtuelle. Fjerne litt av avstanden mellom det som skjer i virkeligheten og på dataskjermen. Alt dette er spennende, synes jeg.

- Hvordan prototyper du?

- Jeg liker å ha en kreativ tilnærming og gjøre eksperimentelle prosjekter. Det har ikke alltid vært den letteste måten å jobbe på, siden jeg har måttet sette meg inn i så mange forskjellige teknologier – både backend og frontend. Men jeg lærte veldig mye gjennom studietiden. Det har jeg god nytte av når vi utvikler prototyper i selskapet i dag. Jeg liker aller best å prøve å presse grenser, skape noe nytt og se effekten av det. Det er en helt grunnleggende motivasjon for at jeg driver med dette.

“ Friheten til å skape et prosjekt og følge det”

MIX-MASTER

Gulbrandsen gikk videre på master i medie- og interaksjonsdesign. Første semester på masteren vant han et hackathon sammen med fire medstudenter. Et hackathon er en rask, tilgjengelig og morsom måte å jobbe på for å få frem nye ideer. Målet er å skape nye produkter, verktøy eller funksjoner. Gulbrandsen og studentgruppen utviklet en chatbot. Deretter hadde de internship i Bergen kommune hvor de brukte sommeren på å utvikle det som kunne bli et selskap.

- Det var ganske inspirerende å tenke i de baner og se hva som skal til for å bygge et selskap. Det å drive med gründervirksomhet hadde jeg egentlig vært opptatt av lenge, forteller han. Muligheten for entreprenørskap var noe av det første jeg spurte etter da jeg begynte på bacheloren og hadde møte med instituttledelsen.

Den gang da i 2014 var det ikke så mye fokus på entreprenørskap på studiet, men dette har endret seg. I dag er studententreprenørskap et område det satses på ved UiB, også i Media City Bergen.

- Hvorfor har du vært så opptatt av gründermulighetene?

- Det er noe med friheten til å skape et eget prosjekt og følge det gjennom ulike faser.

Tanken om å etablere Spello kom mens han var masterstudent og jobbet som faglærer på et bachelorkurs i VR-utvikling. Sammen med kollega Joakim Vindenes så de på muligheten til å etablere et selskap, men trengte folk. Dermed begynte rekrutteringen.

De samlet en gruppe studenter fra medie- og interaksjonsdesign som var interessert i å være med. Hele høsten jobbet de med å utvikle prototyper som de kunne bygge videre på i selskapet. For å gjøre dette trengte de pengestøtte.

Samtidig som Gulbrandsen og co ønsker å starte selskap, er det et sterkt ønske om at VR må inn i skolen hos flere stortingsrepresentanter. Stoltenberg-utvalget skrev en rapport om problemet med at mange gutter faller av eller henger etter i skolen. Her kunne VR være en av teknologiene som de kunne ta i bruk. På denne måten kunne elever få mer aktiv læring.

- Vi skrev en søknad om hvordan vi kunne utvikle en læringsplattform til bruk i skole og etter flere runder fikk vi innvilget støtte hos Forskningsrådet.

Gulbrandsen utsetter masteren for å jobbe videre med selskapet, Spello.

- Hva var du mest interessert i å prøve ut innenfor VR i masteroppgaven?

- Jeg var opprinnelig mest interessert i utvidet grensesnitt og det å bruke håndskrift som en måte å gi input i VR og AR. I stedet for å måtte bruke tastatur kunne du skrive på et vanlig papir eller et digitalt tegnebrett, og bruke datasyn til å konvertere det til tekst og input i det miljøet du er i. Men jeg justerte på planene og bestemte meg i stedet for å kombinere masterprosjektet med et av prosjektene vi jobbet med i selskapet.

I masteren jobbet han med et håndgripelig brukergrensesnitt for mixed reality (MR). Et brukermiljø der fysisk virkelighet og digitalt innhold kombineres. Dette muliggjør interaksjon med, og mellom virkelige og virtuelle objekter.

- Rent teknisk, hva var oppgaven?

- Vi utviklet en prototype for Kjemisk institutt ved UiB. Vi skulle undersøke hvordan man kan bruke mixed reality i kjemiopplæringen. Det er mye sikkerhet knyttet til det å drive med opplæring i en kjemilab. I tillegg er det bare et begrenset antall arbeidsstasjoner tilgjengelig. Når de har kurs med mange studenter blir det lite tid per student til å jobbe med praktiske øvelser. Siden bygningen de holder til i er vernet, er det også dyrt og komplisert å bygge ut kapasiteten. Derfor ønsket instituttet å lage en mixed reality-løsning, som et supplement til fysisk opplæring i laben.

Sammen med kollega Trym Arvesen laget han en programvare som simulerte en ekte kjemiøvelse, og testet ut ulike måter å spore det fysiske labutstyret, slik at man kunne interagere med det i det virtuelle miljøet. Gjennom hele prosjektet hadde de flere gode folk til å veilede seg.

- Hvordan har det vært å starte eget selskap?

- Slik vi har gjort det har vært en haug med justeringer underveis.

Spello startet med å utvikle læringsbaserte verktøy. Etter samarbeidet med kjemisk institutt hadde de et prosjekt med NORCE og «Olweus-programmet», som jobber med å redusere mobbing i skolen. Her skulle de bruke VR til å speile hvordan mobbing oppstår. På denne måten ønsket man å styrke den empatiske sansen hos barn og unge.

I dag jobber Spello mer med virtuelle museer. To eksempler på dette er: først, en virtuell utstilling av bøker i Oslo.

- De fleste museer ønsker å få folk inn på museet, men dette museet hadde så mye mer i samlingen enn det de hadde plass til å vise frem – hele seks tusen bøker. Derfor laget vi en virtuell utstilling. Guidede turer som primært er laget for PC, så du må ikke ha VR-headset. Opplevelsen ligner et spill.

- Hvem er det som besøker slike virtuelle utstillinger?

- Det er et nisjepublikum. Dette var et museum med bibler fra 1400- og 1500-tallet. Noe som viser seg å være det ypperste man kan samle på som boksamler.

Fra å jobbe med opplæring med fokus på skoler har Spello nå gått videre til museer og virtuell turisme. Det er de to feltene de jobber med i dag.

- Det har vært en spennende prosess, og retningsvalgene for selskapet har vært styrt av hvilke områder vi ønsker å fordype oss i, samt etterspørselen i markedet, forteller Gulbrandsen.

“Jeg er mest opptatt av samhandling, møterom i VR og nye former for arbeids-applikasjoner”

- Hva er fremtiden for VR?

- Det skjer stadig nye ting. Det er vanskelig å snakke om det uten å pitche teknologien i seg selv. Meta og Microsoft gjør mye spennende. Selv er jeg ikke så interessert i spilldimensjonen ved VR og AR. Jeg er mest opptatt av samhandling, møterom i VR og nye former for arbeids-applikasjoner. Jeg tror det er et stort potensial for VR her, etter hvert som brukergrensesnittene blir bedre.

- Hvordan formidler du begeistringen din ovenfor VR videre?

- Jeg er ingen VR-misjonær. Men det er et spennende medium, et metamedium, som byr på nærmest uendelige muligheter for hva som kan lages. I en undervisningssammenheng er det derfor en utfordring å sette tydelige rammer for hva man skal utforske gjennom prosjektene og prototypene som lages. I innovasjonspedagogikken utforsker vi fremvoksende teknologier som enda ikke har en bestemt arbeidsprosess. Så er det opp til studentene å finne ut av gode måter å anvende teknologien. Med nye medier må man ofte adoptere arbeidsmetoder fra
andre felt.

Makerspace

Nå ønsker han å starte et “makerspace” som et tilbud til studentene i Media City Bergen.

- Det handler om å skapet et uformelt møtested for prototyping. Det er mye utstyr som er tilgjengelig. Ønsket er å gjøre det tydelig og vise frem hva som finnes.

(Foto: Zulfikar Fahmy)

- Hvordan tenker du å gjøre dette?

- Vi vil tilby kurs for studenter og ansatte. Noen av kursene vil være integrert i eksisterende emner, men vi ønsker også å ha lavterskeltilbud som er åpent for alle. Og så er det opp til studentene å melde inn ønsker og lage egne prosjekter. Dette er et initiativ for å vise hvilke muligheter som finnes, forteller Gulbrandsen.

Han mener det vil være positivt å skape et miljø for fysisk prototyping, og bruke 3D-printer og elektronikk mer aktivt i studentprosjekter. Her kan en teste ut det som finnes av
utstyr og dele kunnskap med hverandre.

Han har hentet inspirasjon til prosjektet fra University of California, Berkeley der han selv var utvekslingsstudent. De har studentorganisasjoner som legger til rette for at
studenter kan holde på med slike aktiviteter.

- Hvilke tips har du til de som ønsker å gå i dine fotspor?

- Interaksjonsdesign er et fag som gir mange muligheter til å være kreativ. Som student har man en unik mulighet til å prøve ut ting. Hvis en ønsker å satse på en idé, må en også være forberedt på opp- og nedturer. Samtidig er det en stor glede i det å realisere prosjekt og følge dem ut i verden.


Publisert: 23. september 2022
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram