Her skal det utformes et kort helhetlig sammendrag med prosjektets formål, hensikt, design, hovedresultat og konklusjon.
Først i denne rapporten vil vi presisere at TekLab-miljøet har fått to tildelinger fra HK-dir, og dette gjør det litt vanskelig å skille mellom dem for rapporteringsformål. «TekLab Aktiv» fikk midler fra Program for studentaktiv læring for perioden 2021-2023 og dreier seg om eksperimentell utforsking av ny medieteknologi ved Universitetet i Bergen og navngitte partnere. Året etter fikk det samme miljøet midler til «TekLab Bedrift» fikk midler fra Tiltak for arbeidsrelevans i høyere utdanning for perioden 2022-2024, og dette dreier seg om bedriftsnær utforsking av ny medieteknologi i tett samarbeid med Universitetet i Stavanger, Høgskulen i Volda og seks navngitte bransjepartnere.
Aktivitetene som disse tildelingene muliggjør, er til dels sammenblandet. Den pedagogiske metoden «innovasjonspedagogikk» blir brukt i begge prosjektene, og lærings- og vurderingsformene vi prøver ut med studentene er også i stor grad de samme. Men vi holder dem atskilt ved å rapportere alle eksperimentelle tekniske utforskinger under TekLab Aktiv og alle nærings- og nytteorienterte samarbeid med bransjepartnere under TekLab Bedrift. Vi beklager hvis det likevel oppstår uklarheter i forholdet mellom prosjektene, og på oppfordring vil vi oppklare dem så godt vi kan.
TekLab Aktiv har lykkes med å la studenter ta ansvaret for å utforske nye teknologier i medieutdannelser, ved hjelp av innovasjonspedagogikk som metode. Teknologiene som blir brukt i journalistikk, annen medieproduksjon og designbransjen endrer seg stadig, og denne permanente disrupsjonen skaper behov for omstilling og oppdatering av undervisningen på disse fagområdene. I 2023 ble dette særlig tydelig pga. den offentlige oppmerksomheten om generativ AI i form av programvaren ChatGPT. Men utfordringen fra fremvoksende teknologi er ikke noe nytt. I flere tiår har den globale teknologiutviklingen skapt behov for nye ferdigheter og kunnskapsformer i medie- og designbransjen. Det er derfor viktig for norsk kultur og arbeidsliv at medie- og designutdannelser håndterer disse teknologiendringene ansvarlig og konstruktivt.
Spørsmålet for Teklab Aktiv var følgelig: Hvordan kan høyere utdannelse best håndtere problemene med at fremvoksende teknologi stadig endrer vilkårene for utdannelse og arbeidsliv? Hvilket læringsmetoder og vurderingsformer vil best kunne bidra til å gi studenter kritisk sans og tekniske ferdigheter som gjør at de kan bidra til en god teknologiutvikling?
I tre år har vi gjort oss erfaringer med studentaktive læringsformer i medieutdannelser på våre deltakende høyskoler, universitet og videregående skoler. Vi har utforsket designmetoder, innovasjonspedagogikk, problembasert læring og ulike tilnærminger til entreprenørskap og innovasjon, og vi har problematisert og diskutert resultatene i en langvarig dialog. Prosjektet var imidlertid ikke innrettet på etablert pedagogikk eller normalvitenskapelig praksis og vi har ikke utført kvantitative undersøkelser for å måle effekt. Slike studier ville neppe fanget opp noe nyttig om våre eksperimenter. Det fremste resultatet av Teklab-prosjektet er den faglig-pedagogiske dialogen som har foregått mellom flere titals faglærere, mange hundre studenter, og et stort omland av administrative kollegaer, byråkrater fra statsapparatet og bransjerepresentanter. Dialogen har ført til et stort antall prosjekter som vil fortsette skape ytterligere dialog lenge etter at TekLab Aktiv er lagt ned.
Resultatene av våre aktiviteter er presentert i stor detalj på TekLabs nettsted www.teklab.uib.no, og vi ber den interesserte leseren gå dit for å utforske dem videre.
Her skal du kort oppsummere resultater i forhold til prosjektets satte mål.
Prosjektet hadde som hovedmål å videreutvikle og strukturere innovasjonspedagogikk for medie- og interaksjonsdesign, og overføre den til andre medieutdannelser regionalt og nasjonalt. Vi oppnådde dette målet ved å arbeide systematisk med innholdet i fem kurs på til sammen 100 studiepoeng. Disse kursene ble holdt både på bachelor- og masternivå, og både ved Universitetet i Bergen, Høgskulen i Volda og Universitetet i Stavanger. Også Langhaugen videregående skole og Florida State University prøvde ut innovasjonspedagogikk på kurs knyttet til sosiale medier, ChatGPT og virtual reality (VR). TekLab Aktiv var basert på en systematisk utprøving av innovasjonspedagogikk og kvalitative evalueringer av erfaringene. I sluttfasen av prosjektet prøver vi å iverksette de mest velfungerende lærings- og vurderingsformene i den ordinære undervisningen, og håper de kan praktiseres i årevis fremover.
Hovedspørsmålet for TekLab Aktiv har hele tiden vært: I en tid der fremvoksende teknologi stadig endrer vilkårene for utdannelse og arbeidsliv; hvilke læringsmetoder og vurderingsformer vil best kunne bidra til å gi studenter kritisk sans og tekniske ferdigheter som gjør at de kan bidra til en god teknologiutvikling? Vår utforskning har vært organisert med tre delmål.
Delmål 1: «Strukturere læringsformer knyttet til prototyping og innsiktsarbeid». Vi utforsket VR, AR og kunstig intelligens på fem kurs hvert år i tre år, og hvert kurs produserte i gjennomsnitt fem studentprototyper med tilliggende innsiktsarbeid. Dette ledet til ca. 90 prototyper slik vi lovet i søknaden. Disse prototypene ble i all hovedsak publisert på www.teklab.uib.no med samtykke fra studentene, og kan finnes under fanen «Prototyper».
Delmål 2 (M2): «Strukturere vurderingsformer basert på offentlig eksponering». Vi utførte StudentDemoer der prototypene ble vist frem offentlig ved semesterslutt, og dette gjorde vi på alle involverte kurs i samarbeid med Validé i Stavanger, NCE Media og Futureweek i Bergen og partnere ved Høgskolen i Volda. Våre studenter har dessuten formidlet resultater ved Florida State University (gjennom Metaverse-VR), Langhaugen videregående skole og på den nordiske forskerkonferansen NordMedia. Dette utgjorde langt mer enn de åtte offentlige vurderingssesjonne vi lovet i søknaden. Disse arrangementene ble i all hovedsak annonsert på www.teklab.uib.no, og kan finnes under fanen «Arrangementer».
Delmål 3 (M3): «Studentaktiv evaluering av læringsutbytte og struktureringsprosess». Vi hadde en evalueringsseminarer med studentene hvert år, og disse er oppsummert i diverse artikler på www.teklab.uib.no. Vi har lagt stor vekt på å strukturere våre erfaringer slik at de kan overføres til andre institusjoner og videreføres på våre egne, og detaljene i arbeidet presenteres nedenfor. Her vil vi nevne at TekLab formidler studenters utforskning av kunstig intelligens i en stort anlagt utstilling ved Universitetsmuseet i Bergen fra juni til desember 2024. Her vil opp mot 40.000 bergensere i alle aldre kunne se hvordan våre studenter ser for seg fremtiden, og dette vil kunne stimulere til rekruttering av nye studenter såvel som anerkjennelse av TekLabs resultater.
Prosjektet førte som lovet til tre overordnede resultater: 1) Fremtidsrettet og kritisk læringsutbytte for studenter, basert på arbeid med prototyper innen felt som VR, AR og kunstig intelligens, 2) Offentlig formidling av praktiske løsninger og innsikter med publikum på alt fra 40 til 500 personer, og 3) Strategi for overføring av innovasjonspedagogikk til andre institusjoner, og videreføring ved våre egne institusjoner etter prosjektslutt.
På hvilken måte har prosjektet bidratt til å styrke studentenes læring? Beskriv hvilke nyskapende studentaktive læringsformer og tilhørende vurderingsformer som er utviklet og prøvd ut. Og på hvilken måte har prosjektet bidratt til godt samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer?
TekLab Aktiv har tatt i bruk to til dels nyskapende studentaktive læringsformer for å styrke studentenes læring om potensialet i ny teknologi som VR, AR, blikksporing og kunstig intelligens, og vi har utforsket det med særlig fokus på profesjonene journalistikk, medieproduksjon og designfag. TekLabs læringsformer benevnes med en fellesbetegnelse som «innovasjonspedagogikk». De er 1) eksperimentell prototyping for å teste teknologier som VR, AR, kunstig intelligens og mobilapper og 2) kritisk formativ evaluering for å vurdere eksisterende tjenester og skape innsikter om hvordan de kan forbedres. Prosjektet har også tatt i bruk to til dels nyskapende vurderingsformer. De er 1) StudentDemo der studentene presenterer prototypene sine i en offentlig setting med et publikum bestående av andre studenter, akademikere og bransjepersoner og 2) Podkasting der studentene etter forberedelse diskuterer et faglig tema knyttet til ny teknologi live fremfor mikrofonen. Opptakene blir deretter publisert på TekLabs nettsted (de finnes under fanen «podkasting»). Disse metodene er testet ut både på bachelor og master, og både ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger og Høgskulen i Volda.
I prosjektperioden har vi lært at det er vanskelig å få godt samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer for våre pedagogiske aktiviteter. Det er vanskelig å bruke læringsmetoder som ikke er nedfelt i emnebeskrivelser og det er risikabelt å forandre læringsutbyttebeskrivelser. Siden innovasjonspedagogikk per definisjon utfordrer eksisterende undervisningsformer, trengs det endringer i beskrivelsene for å kunne håndheve metodene med autoritet. Hvis studenter og faglærere ikke finner dem igjen i beskrivelsene, vil de kunne protestere og trenere bruken av dem. Men på den andre side; hvis vi får gjennomslag for å endre emnebeskrivelser vil det kreves at faglærere i lang tid fremover kan undervise på den aktuelle måten. Sykmeldinger og permisjoner kan gjøre at det ikke finnes faglærere som er villig eller i stand til å undervise slik innovasjonspedagogikk krever. Vi har lært at utforsking av ny teknologi i utdanningen er preget av midlertidige tiltak drevet av ildsjeler, og at den vil foregå i rykk og napp uten særlig støtte fra det offisielle systemet. Dette er et dilemma som også gjelder innføring av ny teknologi i en rekke andre sektorer, og som ikke egentlig lar seg løse.
Hvordan har prosjektet bidratt til å utvikle utdanningsfaglig kompetanse knyttet til utforming og gjennomføring av studentaktive læringsformer og tilhørende vurderingsformer?
Prosjektet har bidratt til å utvikle utdanningsfaglig kompetanse knyttet til innovasjonspedagogikk hos en rekke faglig ansatte ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger og Høgskulen i Volda.
Professor Lars Nyre fikk status som merittert underviser ved SV-fakultetet på UiB i 2022, og dette er et direkte resultat av undervisningen, søknadsskriving og utførelsen av de to TekLab-prosjektene som er finansiert av HK-dir. til en lærebok Tekniske mediestudier i Sverige. Nyre har skrevet et kapittel i en svensk lærebok sammen med PhD-kandidat Fredrik Håland Jensen. Kapittelet heter "Mediedesign: en postnormal undersökning av framtidens tekniska medielösningar". Den ble utgitt i 2023 i læreboken Tekniska mediestudier. En introduktion till metoder och teknologier (Stockholm: Studentlitteratur). Nyre har også skrevet fagboken «Teknologi. En teoretisk innføring» (2024) for Universitetsforlaget, og bokens temaer og den pedagogiske tilnærmingen i boken er sterkt inspirert av undervisningsbehovene som TekLab Aktiv har eksponert. «Ny teknologi er for viktig til å overlates til spesialister», er mottoet for boken.
PhD Fredrik Håland Jensen ved UiB skriver en doktorgradsavhandling med arbeidstittelen «Innovation Pedagogy in Media and Interaction Design. Exploring emerging technologies with students for them to thrive in a continually disrupted work-life». Her utforsker han resultatene av TekLabs støtte til undervisning i innovasjonspedagogikk. Det blir landets første doktorgradsavhandling om innovasjonspedagogikk, og dette er et direkte resultat av TekLab Aktiv. PhD-kandidat Jensen var også medforfatter på det nevnte lærebokkapittlet.
PhD Rebecca Nedregotten Strand ved UiB og HVO skriver en doktorgradsavhandling med arbeidstittelen «Mediedesign på høgfjellet. NRKs radioarkiv i lokasjonsbasert digital kulturarvsformidling». Ho lager en prototype kalt «Fortidsfinnaren», og som faglærer på flere kurs i webdokumentar ved HVO fikk hun studentene til å utforske muligheter for lydbasert Augmented Reality for formidling av kulturminner som ble svært nyttige for hennes forskning. Flere av artiklene hennes er basert på dette datamaterialet. Nedregotten Strand har dessuten nylig fått en fagfellevurdert vitenskapelig artikkel på trykk i Norsk Medietidsskrift, og den handler eksplisitt om erfaringene med innovasjonspedagogikk. Artikkelen heter "Learning by Diving» – Innovasjonspedagogikk i praksis" og kom ut i februar 204.
PhD Joakim Vindenes ved UiB skrev en doktorgradsavhandling om bruk av Virtual Reality i interaksjonsdesign (godkjent høsten 2023). Han brukte erfaringer fra kurs avholdt med støtte fra TekLab Aktiv. I tillegg er Vindenes førsteforfatter på en fagfellevurdert vitenskapelig artikkel skrevet sammen med Lars Nyre. Tittelen er «Prototyping first-person viewer positions for VR narratives with storyboards and pilot productions» og den ble publisert i Journal of Screenwriting nummer 3, 2023. Artikkelen er helt og fullt basert på studenters utforskning av VR på våre kurs.
I 2021 søkte prosjektleder Lars Nyre sammen med lektor Espen Reiss Mathiesen ved Universitetet i Stavanger om støtte fra det som den gang het Rådet for anvendt medieforskning (RAM) som nå ligger under Medietilsynet. Vi fikk 350.000 kr i støtte. Pengene gikk til Tipps, et prosjekt for å utvikle en enkel måte å få tips til en lokalredaksjon med hjelp av kunstig intelligens og et forskningsprosjekt om hva redaksjoner brukte kunstig intelligens til og hva de tenkte om framtiden. Espen Reiss Mathiesen skrev en bok basert på dette prosjektet, og den er utgitt på TekLabs nettsted som en bok med tittelen "Gunstig intelligens og gode "Tipps". Bruk av kunstig intelligens i norske redaksjoner" ISBN: 978-82-8033-040-6 (HTML). Utgivelsesdato: 24.11.2023.
Prosjektleder Lars Nyre søkte våren 2023 om å bli gjesteredaktør for temanummer av Norsk medietidsskrift om «Ny teknologi i medieutdanninger», og fikk tilslag. Lars Nyre og fagmiljøet i TekLab fikk status som gjesteredaktører. Ved utløpet av fristen for å sende inn bidrag, som var i desember 2023, hadde vi fått in elleve bidrag, derav åtte som er direkte knyttet til TekLabs fagmiljø. Her er en liste over manuskriptene:
Hvilke nye kunnskaper, praksiser og erfaringer ble utviklet og hvordan ble disse dokumentert, delt og spredt? Her er vi også interessert i kunnskaper, praksiser og erfaringer med overføringsverdi til andre lignende utdanninger og/eller andre deler av universitets- og høgskolesektoren.
TekLab Aktiv har hatt tre delmål som alle nye kunnskaper, praksiser og erfaringer er knyttet til. På dette punktet utvikler vi derfor fremstillingen av punktene som ble presentert under punkt 4.1. Oppsummering av resultater.
Delmål 1: Læringsformer knyttet til prototyping og innsiktsarbeid.
TekLab Aktiv har skapt ny kunnskap om hvordan VR, AR, blikksporing og kunstig intelligens kan brukes i høyere utdanning, og denne kunnskapen er basert på praksis i fem navngitte kurs over en periode på tre år. Vi har lært at prototyping er en god og fleksibel undervisningsmetode, og at en prototype kan skaleres fra low-fidelity til high-fidelity på en måte som gjør at den fungerer i et ti-poengs kurs på førstesemester på bachelor så vel som i ambisiøse ettårige masteroppgaver. Kunnskapen om prototyping er delt mellom faglærere, studenter og bransjekontakter, og har ført til en større anerkjennelse av studenters konstruktive bidrag til teknologiutviklingen. Studentenes prototyper ble i all hovedsak publisert på www.teklab.uib.no med samtykke fra studentene, og kan finnes under fanen «Prototyper». Læringsformene har dessuten blitt dokumentert og spredt gjennom vitenskapelige og populære publikasjoner, og de viktigste av disse ble presentert under punktet «Utdanningsfaglig kompetanse».
Delmål 2: Vurderingsformer basert på offentlig eksponering.
TekLab Aktiv har ført til ny kunnskap om verdien av pitching. Høyere utdanning har i liten grad fokusert på den retoriske fremstillingen av studenters arbeid. Dermed har den viktige funksjonen til mestringsfølelse blitt oversett. Vi utførte StudentDemoer der prototypene ble vist frem offentlig ved semesterslutt, og vi så at studentene fikk et viktig læringsutbytte i form av mestringsfølelse. Noen erfaringer var spesielt givende, og vi vil fremheve en av dem her. TekLab Aktiv organiserte en ambisiøs demo kalt «Future Fest» under den nordiske forskerkonferansen NordMedia i Bergen i 2023. Det var over 400 deltakere på konferansen. Demoen handlet om tekniske løsninger for VR og AR, og prototyper ble presentert av bachelorstudenter, masterstudenter, PHd-kandidater og professorer. Det var en motiverende opplevelse for alle involverte, og omdømmet til alle involverte ble styrket. Studentene bruker Future Fest på CVen, mens faglærerne bruker den som eksempel på formidling. Vi har lært at pitching er en seriøs, tidkrevende og til dels svært givende aktivitet, som bør integreres i vurderingen på langt flere kurs enn hva som er tilfelle nå. Så godt som alle arrangementene der TekLab organiserte pitching ble delt og dokumentert på www.teklab.uib.no, og kan finnes under fanen «Arrangementer».
Delmål 3: Strukturering og overføring
TekLab Aktiv har bidratt til overføring av innovasjonspedagogikk fra Universitetet i Bergen til våre partnere. Tiltaket har hjulpet Institutt for informasjons- og medievitenskap å strukturere den innovasjonspedagogiske tilnærmingen og gjøre den synlig og attraktiv for faglærere på våre søster-utdannelser i journalistikk og TV-produksjon. Flere prosjekter har blitt utført på ordinære kurs med våre kollegaer som kursledere. Det gjeld blant annet med kunstig intelligens i journalistikk ved professor Carl-Gustav Lindén, videoproduksjon for Metaverset ved professor Richard Misek og dronefilming for journalistiske formål i et samarbeid mellom journalist Sindre Skrede i NRK Beta og faglærer i journalistikk Mikal Olsen Lerøen. Vi er spesielt glade for et samarbeid med førsteamanuensis Malgorzata Cyndeca på Juridisk fakultet. Hun har ansvar for et kurs i GDPR-lovgivning og har latt sine masterstudenter analysere prototyper laget av studenter i Media City Bergen. Dette har ført til grundige analyser av hvilke endringer som måtte blitt gjort i prototypene for at de skal fungere i henhold til GDPR-lovgivningen. TekLab har også lykkes med å overføre våre kursaktiviteter til Universitetet i Stavanger, Høgskolen på Vestlandet, Høgskolen i Volda, Langehaugen videregående skole og Florida State University.
TekLab Aktiv avsluttes med et svært interessant eksempel på overføring, som utføres etter at den offisielle prosjektperioden er fullført. Studenter på medie- og interaksjonsdesign i Media City Bergen har fått i oppdrag å produsere en utstilling om folks kompliserte forhold til kunstig intelligens. Utstillingen lages for Universitetsmuseet i Bergen og åpner 3. juni 2024. Den vil bli sett av tusenvis av bergensere frem til desember 2024. Utstillingen tar publikum gjennom fem forskjellige opplevelser av kunstig intelligens i hverdagen. Målet er å engasjere publikum i spørsmål rundt hvilken teknologiutvikling vi vil ha i Norge i framtiden. Våre studenter er nesten ferdig utdannede interaksjonsdesignere, og utstillingen blir deres «svennebrev». Det er deres kreativitet som står i sentrum. Utstillingen vil kunne stimulere til rekruttering av nye studenter såvel som anerkjennelse av TekLabs resultater. Utstillingen er et samarbeid mellom TekLab, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetsmuseet og Medieklyngen i Media City Bergen. Den er delvis muliggjort av TekLab Aktiv, men er også et eksempel på at fagmiljøet rundt oss er villig til å satse på interessante innovasjonspedagogiske prosjekter. Så godt som alle våre prosjekter for overføring og spredning er oppsummert i artikler på www.teklab.uib.no.
Hvilke eventuelle suksessfaktorer vil dere trekke frem som spesielt viktig for prosjektet? Hvilke eventuelle utfordringer har prosjektet møtt? Og hvordan ble disse løst?* Eksempelvis knyttet til kultur, struktur, administrasjon, ledelse, ressurser, samarbeid, det faglige arbeidet, korona osv.
Den viktigste suksessfaktoren er motivasjonen til de faglærerne som deltar i tiltakene. Den varierer nødvendigvis med en rekke faktorer knyttet til kultur, struktur, administrasjon, ledelse, ressurser og samarbeidsvilje. I TekLab Aktiv har noen enkeltpersoner gjort en formidabel innsats, og vi har nytt godt av lønnsmidler som gjorde at vi kunne hyre inn ekstra lærerkrefter og også betale studenter for å være med-lærere og administratorer av våre aktiviteter. Dette har ført til de faglige resultatene som rapporteres her. Men slike prosjekter som TekLab Aktiv møter også utfordringer når det gjelder å engasjere faglærere i tiltaket. Vi er sårbare for det faktum at mange faglærere føler seg overarbeidet og ofte også føler de ikke får anerkjennelse for det arbeidet de allerede gjør. De er også omgitt av kollegaer som ikke har en rolle i tiltaket, og de sender gjerne signaler om at tradisjonelle målsetninger er de beste. «Hvorfor leke seg med VR og blikksporing når studentene trenger opplæring i journalistisk etikk», sa en faglærer i journalistikk. Vi har måttet avlyse tiltak fordi faglærere ikke maktet å følge opp de planene vi hadde lagt. Dette har vært skjedd ved Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Volda, der fagmiljøene ikke tok eierskap til TekLab-prosjektet slik miljøet i Bergen gjorde.
En annen viktig suksessfaktor er at ledelsen og kollegiet på ens eget institutt er positivt innstilt til de nyskapende tiltakene. Dersom man ikke føler at noen bryr seg, vil man ikke kunne opprettholde energien for nyskapende tiltak over lengre tid. Dersom det er lang avstand til ledelsen og svak økonomi på instituttet, vil det være spesielt vanskelig å få gehør for redesign av enkeltkurs eller hele undervisningsprogram. Vi har blandete erfaringer med dette. I første del av TekLab Aktivs periode var rektoratet ved UiB så vel som instituttledelsen svært støttende til undervisningstiltak. Prosjektet fikk blant annet en økonomisk forsterkning på over 300.000 kr. Med et skifte i lederskap på begge nivåer ble forskning prioritert fremfor undervisning, og deretter ble TekLabs tiltak ikke fulgt opp like tett. Ved Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Volda var ledelsen ikke særlig engasjert i TekLab, og gav verken ekstra ressurser eller offentlig oppmerksomhet til prosjektene våre. Slike forhold er det vanskelig for et lite prosjekt å gjøre noe med, bortsett fra å lobbyere så godt vi kan for å synliggjøre og opprettholde tiltakene våre. Her er det utfordringer som vi ikke kan kontrollere.
En tredje suksessfaktor er av mer strategisk natur, og er knyttet til hvilke muligheter man har for å søke videre finansiering av tiltaket. I begynnelsen av TekLab Aktivs periode var miljøet sterkt motivert av muligheten for å søke Senter for fremragende undervisning (SFU) ved fremtidige utlysninger. Vi følte at vi sto veldig sterkt, og at vi dessuten kunne søke flere tildelinger fra Program for studentaktiv læring og Tiltak for økt arbeidsrelevans i høyere utdanning. Men det ble etter hvert sendt svært uklare signaler om hvorvidt disse støtteordningene ville opprettholdes, og til slutt ble det kunngjort at alle sammen legges ned. Dette ble en stor utfordring for TekLab Aktiv. Både prosjektleder Lars Nyre og faglærere som så for seg mulige funksjoner i et SFU-senter, ble mindre motiverte. Det var ikke lenger noen spesiell grunn til å bygge opp en god CV på det pedagogiske området. Vi kunne ikke lenger lokke mulige partnere med sjansen til å bli del av et stort, velfinansiert senter. Dette gjaldt for eksempel våre kollegaer ved Florida State University, Dublin City University og Tampere Universitet. Så langt er det ingenting som tyder på at Universitetet i Bergen, Høgskolen i Volda eller Universitetet i Stavanger vil innføre tilsvarende støtteformer som de TekLab Aktiv nøt godt av i tre år.
Hvordan er det som er utviklet i prosjektet planlagt videreført og eventuelt videreutviklet?*
Dersom regjeringen ikke hadde lagt ned SFU-ordningen og andre tiltak i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, ville vi ønsket å videreføre TekLab-prosjektet med nye søknader. Men det er ikke aktuelt for prosjektleder Lars Nyre å arbeide for videre samarbeid med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Volda uten støtte fra slike nasjonale finansieringstiltak.
Vi har imidlertid en strategi for lokal videreføring ved Universitetet i Bergen. TekLab Aktiv videreføres først og fremst gjennom de endringene vi allerede har gjennomført på eksisterende kurs på program for medie- og interaksjonsdesign (MIX) både på bachelor og master. Våre faglærere bidrar til at innovasjonspedagogikk blir praktisert aktivt og det er all grunn til å tro at dette vil kunne fungere, og kanskje også styrkes, i mange år fremover.
TekLabs nettsted www.teklab.uib.no er en stor ressurs som vi kommer til å redesigne så den kan fungere som en portal til alle de tre utdannelsene i Media City Bergen. Vi vil fortsette å publisere prototyper, medieproduksjoner, podkaster og evalueringer utført av studentene våre, og vi vil organisere StudentDemoer som blir profilert på nettstedet. Den kan hende at nettstedet skifter navn slik at det passer inn i instituttets strategiske profil, men vår studentaktive formidling vil fortsatt være den fremste verdien med nettstedet.
Vi vil søke midler til mer omfattende redesign av studieprogrammene for journalistikk, TV-produksjon og medie- og interaksjonsdesign lokalt ved Universitetet i Bergen fra 2025 og fremover. Vi vil først fullføre TekLab Bedrift (2022-2024), og bruke rapportene og innsiktene fra begge TekLab-prosjektene til å skrive slike søknader. Det er særlig aktuelt å søke «utdanningsstrategiske» midler fra SV-fakultetet og midler til «redesign av studieprogram» fra UiB sentralt.
Stjerne (*) markerer at vi har valgt dette svaret.
Ja*
Nei
Vet ikke
Økt sektor- eller fagspesifikk kunnskap*
Økte analytiske- og problemløsningsferdigheter*
Økte organisatoriske ferdigheter
Økt kompetanse i kritisk tenkning*
Økt samarbeidskompetanse*
Økt endringskompetanse
Økt digital kompetanse
Økt motivasjon til å fullføre studier
Vennligst utdyp relevant utbytte for involverte studenter.
Studentene lager prototyper på nye teknologiske løsninger over flere måneder og presenterer resultatet i en offentlig StudentDEMO. Mens de holder på er de ofte skeptiske, og synes at faglærerne har dårlig kontroll. Men det vi gjør, er å gi dem ansvar selv. Ettersom semesteret skrider frem, får de stadig betre forståelse av den aktuelle teknologiens muligheter, og får stadig større eierskap til prosjektet. Ved semesterslutt er de ofte svært trygge og fornød med sin egen innsats. Derfor er det viktig å ikke vurdere utbyttet før kurset er helt ferdig. Når det gjelder StudentDemo, er dette den naturlige slutten på prosessen. Ved semesterstart er studentene ofte svært negative til å skulle stå fremfor et publikum med sine egne tekniske løsninger. Men det forandrer seg underveis i prosessen. Til slutt står studentene fremfor publikum og skinner. De forbereder seg alltid godt, for slik er vi mennesker. Vi vil ikke fremstå som svake eller kunnskapsløse i en offentlig sammenheng. Når de står der, får de selvsagt skryt, men de må ofte også tåle kritikk. De lærer seg å stå for sine valg i møte med et kunnskapsrikt publikum. TekLab Aktiv får bekreftet at det er behov for lærings- og vurderingsformer som bygger opp under en gjennomgående prestasjonsorientert holdning på ordinære kurs. Det trengs også en større aksept av at studentenes resultater vises frem offentlig, og dette burde bli gjort til en ny versjon av muntlig eksamen med sensorer i lokalet. Både studentene og faglærerne er vant med at eksamensoppgaver skrives akademisk til en anonym sensor og ikke retorisk til et offentlig publikum. Dette gjør det vanskelig å formidle studentenes dyktighet, og det er også til hinder for at de lærer seg å formidle innsikter på en måte som er relevant for arbeidslivet. Vi har gode erfaringer med en tilnærming som legger vekt på retorisk velformulerte spesifikasjoner, videoer og offentlige demonstrasjoner.
Økt sektor- og/eller fagspesifikk kunnskap
Økt pedagogisk kompetanse*
Økt tverrfaglig samarbeidskompetanse*
Utvidet nettverk*
Vennligst utdyp relevant utbytte for involverte ansatte
TekLab-prosjektet er helt avhengig av et godt samarbeid med faglig og administrativt ansatte. Uten deres aksept av å delta i eksperimentering, ville vi ikke kunne gjøre noe av det vi har som målsetning. Ingen av de involverte ansatte får ekstra lønn for å bidra til TekLab-prosjektet, og tar derfor på seg en byrde som de kunne latt være. Dette gjelder særlig kursledere, som går med på å omorganisere obligatoriske krav og i noen tilfeller også innholdet i eksamen for å bidra til utforskingen av innovasjonspedagogikk. Faglærere, enten de også er kursledere eller bidrar med sin arbeidstid i undervisningen, tar en viss risiko i forhold til sin egen ekspertise. De må ofte tåle å bidra til tekniske utforskninger der de selv ikke er eksperter, og må i en viss forstand bli eksperter på ikke å være eksperter. Det gjelder for eksempel når en ekspert på visuell estetikk og storyboarding for film blir med på kurs der vi prøver ut virtual reality-utstyr og droner. Eksisterende regler for estetisk praksis blir underminert, og faglæreren må anstrenge seg for å finne ut av de reglene som fungerer for VR og droner. Faglærerne må finne sin rolle omtrent på samme tekniske kunnskapsnivå som studentene, og utforske teknologiene sammen med dem. Dette kan i perioder være både tidkrevende og frustrerende, og er helt i pakt med den innovasjonspedagogiske tilnærmingen. Både faglærere og studenter blir stresset av TekLabs vekt på prototyping og eksperimentering, men får også mye igjen for det på den andre siden. Vi ser at de involverte ansatte i all hovedsak får et godt faglig utbytte av å bidra, og er villige til å bli med flere ganger. Vi har fått kollegaer med oss på stadig flere kurs ettersom prosjektet skrider frem, både på andre utdannelser i Media City Bergen og på masternivå i tillegg til bachelornivå. Vi tolker dette som at utbyttet ved å eksperimentere med ny teknologi er stort også for de ansatte. Det må også sies at noen faglærere ikke ser poenget med eksperimenteringen, og vender tilbake til sine trygge rammer. De ønsker å være eksperter på etablerte praksiser, og slik må det nesten være.
Nye eller reviderte lærings- og vurderingsformer er tatt i bruk*
Ny teknologi og/ eller digitale læremidler er tatt i bruk*
Nytt eller revidert pensum er tatt i bruk*
Forbedret læringsmiljø
Økt grad av medstudentundervisning og/eller vurdering*
Vennligst utdyp prosjektets innvirkning på studieprogramsnivå
Vi har ikke empiriske holdepunkter for å si at TekLabs virksomhet har forbedret kvaliteten på studietilbudet ved de deltakende institusjonene. Da måtte vi ha utført kvantitative empiriske undersøkelser med statistisk signifikante funn, og det har vi ikke gjort. Men vi ser at innovasjonspedagogikken viser positivt igjen på andre måter.
Vi ser at tiltaket kalt «StudentDemo» (delmål 2) har stor positiv verdi. De medvirkende studentene husker godt disse arrangementene, og forteller om dem og bruker dem på CVen. Faglærere har også stor sans for disse arrangementene, og møter mann- og kvinnesterkt opp når de avholdes. Også det bredere fagmiljøet i Media City Bergen og tilsvarende miljø i Stavanger og Volda har lagt merke til våre StudentDemoer. Slik sett får de en postivit innvirkning også på studieprogramsnivå, ved å gjøre det lettere å avholde dem. Både adminstab, ledelse og våre faglige kollegaer er velvillig innstilt til at vi viderefører dette tiltaket.
Vi har hatt svært omfattende studentaktiv læring, og dette har ført til en klar anerkjennelse av studenters kompetanse som endringsagenter og kompetente unge voksne. Dette viser nå igjen på studieprogramsnivå. Studenter bidrar i større grad enn før til undervisningen gjennom en funksjon vi kaller «medlærere». De får lønn over instituttets ordinære undervisningsbudsjett og fungerer som en «buffer» mellom faglærere som er travle og av og til også skeptiske til innovasjonspedagogikk og de studentene som skal delta på en gitt prototype-prosess. Medlærerne bidrar til bedre kommunikasjon mellom professorer og studenter, og de formidler vanskelige tekniske krav på en pedagogisk måte. Medlærer-rollen blir dessuten oppfattet som en verdifull avlastning av faglærere.
Siden TekLab-prosjektets bidrag til studieprogrammene er eksperimentelle, kan det ikke garanteres at de videreføres etter HK-dir-prosjektet fullføres. Vi har ekstraordinære ressurser, og er bevisst på risikoen for at de nye lærings- og vurderingsformene kan bli svekket etter at ressursene er brukt opp. Vi prøver å motvirke dette ved å skape intern og ekstern oppmerksomhet om resultatene av innovasjonspedagogikken, og prøver å påvirke instituttenes programråd og undervisningsledelse til å prioritere stillinger og kursinnretninger som er i tråd med vår praksis. Vi ønsker forøvrig ikke at våre innovasjonspedagogiske metoder skal dominere i noen utdanninger. Vi ser for oss en fordeling på omtrent 30 % eksperimentelle kurs og 70 % tradisjonelle kurs på alle aktuelle utdanninger.
Nyere forskning er integrert i studieprogram og/ eller emner*
Utvikling av utdanning basert på nyere pedagogisk forskning*
Studenter deltar i forskning*
Vennligst utdyp prosjektets effekt på integrering av utdanning og forskning.
TekLab-prosjektet har formelt ikke noen delmål som fokuserer på integrasjon av utdanning og forskning, men vi har likevel flere gode resultater på dette området.
Professor Duc Tien Dang Nguyen ved UiB har bidratt til at studenter utvikler forskingsartikler basert på kursaktiviteter styrt med innovasjonspedagogikk. To studenter som da gikk på andreåret på bachelor i medie- og interaksjonsdesign deltok på forskings- og utviklingskonferansen LifeLog Search Challenge i Thessaloniki, Hellas våren 2023. Faglærer Duc Tien Nguyen var ansvarlig for opplegget, og bidro til at studentene også publiserte et "proceedings paper" til konferansen. Paperet er skrevet av Maria Hordvik og Julie Østby med flere, og har tittelen "LifeLens: Transforming Lifelog Search with Innovative UX/UI Design". Innsiktene som ble formidlet i paperet var skapt på et kurs støttet av TekLab Aktiv der studentene utforsket lifelogging med kunstig intelligens. Faglærer Dang Nguyen fortsetter med denne integreringen av utdanning og forskning, og planlegger våren 2024 en konferansereise med sju bachelor- og masterstudenter og en PhD-kandidat, finansiert med forskningsmidler fra NFR.
PhD Fredrik Håland Jensen ved UiB underviste på TekLab-støttete kurs i fire år på rad (2019-2022) og skriver nå en doktorgradsavhandling basert på dette arbeidet. Han formidlet sine forskningsinteresser til studentene, og fikk samtidig verdifullt datamateriale til sin avhandling i form av prototypene studentene laget. Doktorgraden har arbeidstittelen «Innovation Pedagogy in Media and Interaction Design. Exploring emerging technologies with students for them to thrive in a continually disrupted work-life». Dette blir landets første doktorgradsavhandling om innovasjonspedagogikk, og dette er et direkte resultat av TekLab Aktiv.
PhD Rebecca Nedregotten Strand ved UiB og HVO skriver en doktorgradsavhandling med arbeidstittelen «Mediedesign på høgfjellet. NRKs radioarkiv i lokasjonsbasert digital kulturarvsformidling». Hun lager en prototype kalt «Fortidsfinnaren», og som faglærer på flere kurs i webdokumentar ved HVO fikk hun studentene til å utforske muligheter for lydbasert Augmented Reality for formidling av kulturminner som ble svært nyttige for hennes forskning. Flere av artiklene hennes er basert på dette datamaterialet.
PhD Joakim Vindenes ved UiB brukte erfaringer fra kurs avholdt med støtte fra TekLab Aktiv til sitt doktorgradsprosjekt. Han er førsteforfatter på en fagfellevurdert vitenskapelig artikkel med tittelen «Prototyping first-person viewer positions for VR narratives with storyboards and pilot productions» publisert i Journal of Screenwriting nummer 3, 2023. Artikkelen er helt og fullt basert på studenters utforskning av VR på våre kurs.
Økt relevans av studieprogram/ emne
Økt læringsutbytte for studenter
Mulighet for studenter deltagelse i tverrsektorielle samarbeidsprosjekter
Mulighet for studenter å delta i praksis
Vennligst utdyp effekter av å inkludere ikke-akademiske partnere.
TekLab Aktiv har formelt ikke et fokus på arbeidslivsrelevans i våre delmål, og samarbeider heller ikke med partnere utenfor akademia. Det gjør derimot vårt søsterprosjekt TekLab Bedrift som vi leverer separate rapporter for. Der er innsatsen sterkt innrettet på å utforske pedagogiske muligheter med ikke-akademiske partnere.
Hvis ja, beskriv og gi eksempler på slike effekter (i institusjoner, på ikke-akademiske partnere, eller samfunnsmessige effekter på lokalsamfunnet, regionalt eller nasjonalt nivå osv.).
TekLab har en bred kontaktflate ved Universitetet i Bergen og de andre akademiske partnerne. Våre utforskinger av ny teknologi for medieutdanninger har skapt oppmerksomhet på videregående nivå gjennom en formidlingsvideo produsert av NDLA. Vi bidrar jevnlig med foredragsvirksomhet på konferanser både innenfor og utenfor akademia, og vi har et nettsted med stor aktivitet. Våre medarbeidere har vært med på podkaster, har skrevet kronikker og er gjesteforelesere på kurs både eksternt og internt. TekLab Aktiv bidrar dermed til en større bevissthet om at studenter kan utføre verdifull utforsking av ny teknologi. Det er kanskje ikke riktig å si at dette gir direkte samfunnsmessige effekter, men det bidrar til å endre offentlighetens oppfatning av hvilken verdi studenter under utdanning kan ha for teknologiutviklingen i det norske samfunnet.
Dersom ordningen med Senter for fremragende undervisning (SFU) hadde blitt opprettholdt, ville TekLab-miljøet søkt om tildeling. Da ville vi kunnet videreføre våre eksperimentelle utprøvninger og i beste fall kunne de fått reell samfunnsmessig betydning.
Her kan du krysse av i flere bokser.
Populærvitenskapelige artikler*
Vitenskapelige artikler*
Konferanser*
Seminar*
Webinar
Workshop
Nettverk
Nettsider*
Podcast*
Video/film*
Nei
Ja*
Vet ikke
