Studenter lager medieløsninger for unge brukere

Studenter ved Universitetet i Stavanger utviklet et konsept for en redaksjonell løsning som kan gi NRK bedre kontakt med unge lyttere. Foto: Live Kolstad Kvalsvik.
Publisert: 7. august 2020

Journalistiske fagmiljø har problemer med å nå frem til unge mediebrukere med sitt redaksjonelle innhold. Kanskje mediestudenter kan utvikle gode løsninger for dem?

Våren 2020 utfordret vi derfor mediestudenter ved Institutt for medie- og samfunnsfag, Universitetet i Stavanger til å finne gode designløsninger for å engasjere unge mennesker i lokale mediers nyhetsinnhold.

Vi ba dem utvikle idéer med grunnlag i innovasjonspedagogikk; en tilnærming til medieutdanning der studenter blir utfordret til å lage prototyper på nye designløsninger og presentere dem i offentlige sammenhenger.

Les studentenes forretningsplaner her

Regionale mediers behov

Vi tok for oss situasjonen til NRK Rogaland, Stavanger Aftenblad, Jærbladet og Sandnesposten. Over en periode på to måneder laget studentene designprototyper som var orientert mot nettopp disse mediebedriftenes behov for å nå unge mennesker.

Et godt eksempel er prosjektet “Det skjer” for Aftenbladet. Ungdom under 18 år har et problem med å kunne gå på kultur-arrangementer, og “Det skjer”-appen gir vennegjengen skreddersydde anbefalinger der alt med aldersgrense 18+ er skrellet bort.

– Det er app vi burde ha. Jeg tror den kunne lokket flere unge til Aftenbladet, sier kulturjournalist Jan Zahl i Stavanger Aftenblad til prosjektgruppen.

Hver gruppe laget et verdiløfte for sin løsning; det vil si en formulering som oppsummerer nytteverdien til løsningen. Det omtalte prosjektet hadde følgende løfte: “I appen “Det Skjer” persontilpasser vi interessene dine, slik at du aldri går glipp av kulturarrangementene du vil gå på”. Gruppene laget en kundereise; det vil si en beskrivelse av et forløp der appen var til nytte, og de utviklet en forretningsplan med utpekning av kostnader og inntektspotensial. De intervjuet mediefolk og ungdommer i Stavangerregionen og tilpasset idéen ut ifra innspillene de fikk.

 

Gründer-workshop

Studentene arbeidet i grupper på fem, og opptrådte som en start-up eller et gründerfirma. De skulle skissere viktige prinsipper for en redaksjonell løsning som er spesielt egnet til å engasjere unge mennesker.

Løsningen skulle forutsette bruk av kunstig intelligens-funksjoner, geolokasjon og et grensesnitt for mobiltelefon. Studentene laget ikke en fungerende applikasjon. Det ble forutsatt at en teknisk løsning ville bli satt i produksjon som en investering gjort av det aktuelle mediehuset.

Workshopen var ledet av Lars Nyre. Nyre er professor II i mediedesign, journalistikk og teknologi ved UiS, og han samarbeidet med Margareth Pollestad og Espen Reiss Mathiesen. Opplegget var en del av kurset Redaksjonell prosjektuvikling og entreprenørskap; et felleskurs på 10 studiepoeng i siste semester for journalistikk og fjernsyns- og multimediaproduksjon.

Full konsentrasjon under idéutviklingsfasen i januar 2020. Foto: Lars Nyre.

Workshopen var basert på en metode for å bygge enkle designløsninger, teste dem raskt og få innsikter som kan gå inn i nye runder med designarbeid (“lean startup”) og en metode for å utvikle realistiske forretningsmodeller ved gradvis å fylle ut et skjema med forretningsidé, brukergrupper, kostnader, inntekter m.m. (“business canvas modelling”).

Dette er metoder som er vanlig å bruke i internasjonalt gründerskap, og som i økende grad blir tatt i bruk i norske mediemiljø.

Samarbeid med Validé

Studentene presenterte prosjektene sine til erfarne innovasjonsrådgivere fra innovasjonsselskapet Validé. Validé er en brobygger mellom næringslivet og det vitenskapelige arbeidet ved forskningsinstitusjonene i Rogaland.

Vi fikk besøk av Hilde Garlid, som er kommunikasjonsleder i Validé; Vibeke Bjaanes, som er forretningsutvikler og jobber med forretningsutviklingsprogrammet ITSA Start; og Gry Isabel Sannes, som er sjef for inkubatoren og akseleratorprogrammene i Validé. De leverte kritiske kommentarer om funksjoner som kanskje overlappet for mye med eksisterende løsninger og oppmuntrende kommentarer om originale, uventede og smarte grep.

Fra venstre: Gry Isabel Sannes, Vibeke Bjaanes og Hilde Garlid. Foto: Live Kolstad Kvalsvik.
Fra venstre: Gry Isabel Sannes, Vibeke Bjaanes og Hilde Garlid. Foto: Live Kolstad Kvalsvik.

Vi spurte Hilde Garlid hva hun tenker er verdien av slike gründer-workshops for mediestudenter. Hun har selv har 25 års erfaring som journalist og redaktør, og kjenner bransjen godt.

– Få bransjer har opplevd en større teknologisk endring enn mediebransjen siden 1990-tallet. Mange av innovasjonene fra bransjen selv har handlet om produksjon og distribusjon, og derfor er det uhyre interessant og gledelig at mediestudentene tar tak i det journalistiske innholdet.

– Teknologien gir mange muligheter som både styrker den journalistiske integriteten og kildenes personvern, men også det motsatte. Derfor er det interessant for en å erfare hvordan journaliststudentene integrerte etisk tekning i sine innovative løsninger og presentasjoner av prototyper, sier Hilde Garlid.

– Mange av studentene vil i framtiden jobbe i kryssfeltet mellom journalistisk produksjon og teknologi. Dette er derfor et kjærkomment tilskudd til utdanningen ved UiS, sier Garlid.

 

Hva er innovasjonspedagogikk?

Tradisjonell mediepedagogikk legger stor vekt på å gi studentene kritiske perspektiver på medienes rolle i samfunnet. En slik tilnærming fremmer dermed de kritiske og analytiske tolkningsevnene til studentene, men er samtidig ikke særlig studentaktiv.

De siste årene har det kommet en motreaksjon som sier at den kritiske lærerholdningen kan føre til en uheldig spenning mellom lærere som er kritiske til de mange problematiske egenskapene ved ny teknologi og studenter som er kunnskapsrike om de nye medienes positive egenskaper.

Innovasjonspedagogikk utfyller de kritiske perspektivene med en løsningsorientert tilnærming. Vi ønsker å stimulere studentenes potensiale for nyskaping ut ifra deres egne forutsetninger som deltakere i den mediekulturen som fra andre perspektiver også kan kritiseres. Studenter er vanligvis ca. 18-23 år under studiet, og de har et annet forhold til medier enn etablerte professorer og andre fagfolk.

Ungdommers teknologikunnskap blir gjort til et viktig element i undervisningen. Istedenfor å avlæres til fordel for universitetets tradisjonelle målsetninger blir den mobilisert til nye læringsformer som universitetet dermed ikke er eksperter på fra før. Dette er en risiko utdanningsinstitusjonene bør bli flinkere til å ta, og heller satse på å utvikle en ny ekspertise på ungdomsorientert innovasjon over tid.


Publisert: 7. august 2020
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram