Her skal det utformes et kort helhetlig sammendrag med prosjektets formål, hensikt, design, hovedresultat og konklusjon.
Formålet med TekLab-prosjektet var å utforske og strukturere lærings- og vurderingsformer for teknologisk verdiskaping i høyere utdanning. Først i denne rapporten vil vi presisere at TekLab-miljøet har fått to tildelinger fra HK-dir. «TekLab Aktiv» fikk midler fra Program for studentaktiv læring for perioden 2021-2023 og dreide seg om eksperimentell utforsking av ny medieteknologi ved Universitetet i Bergen og navngitte partnere. Året etter fikk «TekLab Bedrift» midler fra Tiltak for arbeidsrelevans i høyere utdanning for perioden 2022-2024, og dette dreide seg om bedriftsnær utforsking av ny medieteknologi i tett samarbeid med Universitetet i Stavanger, Høgskulen i Volda og seks navngitte bransjepartnere. Aktivitetene som disse tildelingene muliggjorde, var til dels sammenblandet. Den pedagogiske metoden «innovasjonspedagogikk» ble brukt i begge prosjektene, og lærings- og vurderingsformene vi prøvde ut med studentene var også i stor grad de samme. Men vi prøver å holde dem atskilt i denne rapporten. Vi skildret erfaringene med eksperimentelle utforskinger i sluttrapporten for TekLab Aktiv i 2024, og nå rapporterer vi erfaringene med bransjesamarbeidet. Det vil likevel kunne bli en viss overlapping mellom rapportene fra prosjektene.
Hovedspørsmålet for Teklab Bedrift var: Hvordan kan høyere utdannelse ta i bruk verdiorientert utforskning av fremvoksende teknologier i samarbeid med bedrifter for å øke medieutdanningers relevans i arbeidslivet? Hvilket læringsmetoder og vurderingsformer vil best kunne bidra til å gi studenter ferdigheter som gjør at de kan bidra til en god teknologiutvikling? Prosjektet var orientert mot ordinære kurs på de involverte medieutdannelsene, og alle studenter på et gitt årskull måtte delta på like fot.
Prosjektet var designet for å være studentaktivt. "TekLab Bedrift" skulle støtte opp under en verdiorientert utforskning av designløsninger som studenter utførte i samarbeid med bedrifter. Vårt hovedmål var å øke medieutdanningers relevans for fremtidens arbeidsliv. Prosjektet ble gjennomført på et utvalg av egnete program ved UiB, UiS og HVO, og seks firmaer bidro med praksisplasser og tett oppfølging av delmålene. Det var NTB, Future Solutions, Factiverse, Spello, Hidden og Scary Weather.
Midlene ble brukt til å lønne studentmedarbeidere til å lage nettsaker for TekLab, organisere StudentDemo og besøke bedriftspartnere og faglige kontakter. Vi brukte store midler på sosial representasjon blant studentene, og det skapte gode nettverkseffekter i miljøet. Det var særlig verdifullt at vi kunne betale studenter for en bedriftsorientert innsats som, samtidig som den er knyttet til kursets formål, gikk utover det som er obligatorisk. Dette gav en mereffekt i samme retning som det aktuelle kursets tema, men med tydeligere kobling til arbeidslivet enn kursene hadde hatt tidligere og større synlighet for bransjesamarbeidet. Den viktigste verdien av tildelingen fra HK-dir var derfor det handlingsrommet vi fikk på hvert enkelt kurs mens det ble holdt, og som vi lærte svært mye av. Vi kunne for eksempel satse på en utforsking av Chat GPT i vårsemesteret 2023, selv om ingen hadde hørt om det før ved juletider i 2022. Høsten 2023 kunne vi samarbeide med Factiverse og Visit Nordfjord om om bruk av generativ kunstig intelligens i turistapper. Vi fikk testet våre innovasjonsmetoder på dagsaktuelle tema fordi vi kunne gjøre faglige prioriteringer og ta økonomiske beslutninger på kort varsel. Slikt manøvreringsrom har man bare med ekstraordinære midler, og derfor var tildelingen fra HK-dir svært verdifull.
Den fleksible måten vi kunne bruke ressursene på, gav god virkning i våre fagmiljøer ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Volda. Vi gjorde oss konkrete erfaringer med ny teknologi, vi utforsket ulike tilnærminger til entreprenørskap og innovasjon, og problematiserte og diskuterte resultatene i en langvarig dialog. Det fremste resultatet av Teklab-prosjektet er derfor den faglig-pedagogiske dialogen som foregikk mellom flere titalls faglærere, mange hundre studenter, og et stort omland av administrative kollegaer, byråkrater fra statsapparatet og bransjerepresentanter i perioden 2021 - 2025. Dialogen har satt spor etter seg i form av forskningsartikler, bøker og en stor menge nyhetsoppslag om prototyper, arrangementer og prisvinnere som vil bli omtalt i denne rapporten. Resultatene av våre aktiviteter er også presentert i stor detalj på TekLabs nettsted www.teklab.uib.no, og vi ber den interesserte leseren gå dit for å utforske dem videre.
Samlet oppfatter vi at prosjektet hadde god fremdrift, fulgte milepælene underveis og skapte de resultatene vi lovet under hvert delmål. Måloppnåelsen har imidlertid noen viktige nyanser som vi vil presentere nedenfor.
Her skal du kort oppsummere resultater i forhold til prosjektets satte mål.
Prosjektet hadde tre delmål.
Delmål 1: Studenter og bedrifter skulle samarbeide om å designe FoU-løsninger innen fremvoksende teknologier. Vi skrev i søknaden at resultat 1 består av ca. 60 konkrete FoU-rapporter utført av studentgrupper som gjør faglige sonderinger på vegne av bedriften, og med minst ett besøk hos bedriften og/eller relevante kunder.
Arbeidet med mål 1 var særlig vellykket, og har foregått med stor energi både i Stavanger, Bergen og Volda. Vi laget kurs hvor studentene måtte lete etter mulig ny verdi med hevdvunne metoder for design og entreprenørskap. Blant metodene er sprint-basert prototyping, lean-utvikling av forretningsmodeller, deltakende design og og pitching og formidling av prosjektene. Disse metodene er vanlige i startup-miljøene og i utviklingsavdelingene til store mediefirmaer. I løpet av de tre årene prosjektet varte, laget studentene våre langt flere enn 60 FoU-prototyper.
Studentene eksperimenterte med ulike verdiforslag og testet dem med ulike brukergrupper. Resultatet kaller vi prototyper, og her er et eksempel fra UiB: "Enkl" var en prototype for NTB som forenkler språket i nyhetssaker slik at de skal bli enklere å lese for folk med dysleksi. «Enkl» bruker kunstig intelligens, spesifikt generative språkmodeller, til å lage tre versjoner med ulike vanskegrader. Studentene testet flere tilnærminger til tekstforenkling ved å instruere GPT-3 modellen med ulike prompts, og leverte det endelige forslaget til sin partner NTB.
På våre kurs ble studenter satt til å samarbeide med bedrifter om å lage prototyper på løsninger som bruker fremvoksende teknologier. De utforsket sosiale medier for mobilen, virtuell og augmentert virkelighet, og ikke minst kunstig intelligens i ulike former. De laget konkrete, testbare prototyper, og samlet innsikter om responsen fra ulike testbrukere. Så skriv de rapporter til partnerene sine og deltok på våre ulike StudentDemoer.
Delmål 2: Bedrifter skulle velge ut de mest lovende verdiforslagene for bærekraftig innovasjon basert på arbeidet i FoU-prosjektene, og skulle forsøke å gjøre dem til produkter på et marked. Vi skrev at resultat 2 skulle bestå av ca. 24 verdiforslag som skulle velges ut i dialog mellom bedriftene, studentgruppene og faglærerne.
Delmål 2 var det vanskeligste målet å nå i den form det ble beskrevet i søknaden. Vi kan ikke vise til noen reelle produkter på et marked som følge av innsatsen for å nå delmål 2. Selv om bedriftene så potensiell nytte i mange av studentprosjektene, klarte de i praksis ikke å prioritere ressursene sine slik at prosjektene kunne bli videreført i deres daglige drift. Studenten var heller ikke i stand til å følge opp, fordi de hele tiden skulle videre til nye prosjekter, enten de skulle ta nye kurs neste semester, begynne på master, eller fikk seg jobb. Dette ville vært svært krevende å skape 24 produkter på et marked, og vi lærte mye om hvorfor det er slik og hva som bør gjøres for å forbedre entreprenørskapsmulighetene i studiene.
Delmål 2 ble imidlertid en indirekte suksess. TekLab Bedrift organiserte en lang serie med samarbeidsprosjekter der studenter ved UiB, UiS og HVO samarbeidet om å forsøke å skape verdi for bedriftene. TekLab Bedrift la til rette for at studenter kunne utforske verdiforslag for blant annet NTB, Manifest Media, Factiverse, Universitetsforlaget, Akvariet i Bergen, Universitetsmuséet ved UiB, SoundPin, Media City Stavanger, Visit Nordfjord, Medieklyngen (i Media City Bergen), Psykologisk fakultet ved UiB, Media Futures-forskningssenteret og flere andre firmaer eller virksomheter. Vi lærte at verdiskaping er en skjør prosess med mange usikre faktorer, og ingen kan garantere på førehand at de vil lykkes. Høyere utdanning kan derfor aldri bli pålagt å skape verdi, vi kan bare bli pålagt å forsøke.
Delmål 3: Faglærere og forskere skulle evaluere erfaringene med samarbeid mellom UH-sektoren og næringslivet, og formidle innsiktene i et bokprosjekt. Boken skulle gjøre prosjektets framgangsmåter overførbare til andre utdanninger. Vi skrev i søknaden at resultat 3 skulle bestå av en antologi som presenterer en pedagogisk modell for samarbeid om utforskning av fremvoksende teknologier, der både læringsformer for FoU-prosjekter og kriterier for bærekraftige verdiforslag presenteres i detalj. Boken skulle bli et virkemiddel for overføring til andre fag innen samfunnsfag og humaniora.
Delmål 3 ble oppnådd på en svært vellykket måte. Teklab gav nemlig ut "Håndbok i innovasjon for studenter» i 2025. Vi fikk ekstra pengestøtte på 330.000 fra Pressens faglitteraturfond i samarbeid med vår partner Geir Terje Ruud, og har senere fått to tildelinger fra Olsens legat ved UiB til videre arbeid med boken. Håndboken er gratis og lett tilgjengelig på TekLabs nettsted med følgende URL: /bok/innovasjon/. Boken er en innføring i innovasjons- og designmetoder, og gir en rask innføring i hvordan studenter kan designe prototyper og utvikle verdiforslag. Boken er skrevet slik at det skal være praktisk for faglærere å bruke boken i undervisningen, blant annet med illustrasjoner og aktiviteter som kan utføres på det aktuelle kurset. Boken har ti kapitler, og tar for seg 1) design- og innovasjonsmetoder, 2) prosjektstyring, 3) innsiktsarbeid, 4) prototyping, 5) innholdsdesign, 6) brukeropplevelse (UX), 7) forretningsutvikling, 8) pitching, 9) pivot og 10) nyttige digitale verktøy. Vi er i dialog med Universitetsforlaget om en kommersiell utgivelse av boken for bachelor og master.
Samlet sett bidro TekLab Bedrift til å utvide mangfoldet av metoder som kan brukes av høgskoler og universiteter som ønsker å engasjere studenter i verdiskaping, innovasjon og entreprenørskap. Vi lærte mye om hvordan et helt vanlig kurs kan gjøres mer relevant for arbeidslivet. TekLab Bedrift fikk de yngste aktørene i akademia, studentene, til å gå foran i utforskningen av verdifulle medieløsninger for det norske samfunnet i fremtiden.
På hvilken måte har prosjektet bidratt til å øke utdanningens arbeidsrelevans? Beskriv hva som er utprøvd og utviklet av nye måter å fremme arbeidsrelevans i utdanningen. På hvilken måte har prosjektet bidratt til samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer? Beskriv erfaringer dere har gjort dere, og eventuelle effekter dere har observert eller dokumentert.
TekLab Bedrift tok i bruk tre til dels nyskapende studentaktive lærings- og vurderingsformer for å styrke studentenes ferdigheter innenfor entreprenørskap. Vårt mål var å få studenter på ordinære kurs ved medieutdannelser på UiB, UiS og HVO til å designe verdiforslag for fremvoksende teknologi i samarbeid med bedrifter, og hensikten med dette var å øke utdanningenes relevans for arbeidslivet. De tre lærings- og vurderingsformene fungerte godt, og vi forsøker nå å overføre dem til ordinær undervisning ved hjelp av "Håndbok i innovasjon for studenter" der de blir beskrevet i detalj. De tre metodene er:
Disse tre metodene kan se ut til å være logiske å prøve ut og dessuten enkle å gjennomføre, men skinnet bedrar. Det tok oss mange år å prøve dem ut, verifisere at de faktisk hadde den nytteverdien vi håpet, og etablere dem som naturlige for faglærere, studenter og bransjepartnere. De ble testet ut både på bachelor og master, og både ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger og Høgskulen i Volda, over en periode på fem år.
Det var krevende å strukturere de tre metodene for entreprenørskapsorientert i de etablerte systemene for undervisning ved UiB, UiS og HVO. Vi lærte at det er utfordrende å få godt samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer for våre pedagogiske aktiviteter. Det er vanskelig å bruke læringsmetoder som ikke er nedfelt i emnebeskrivelser og det er risikabelt å forandre læringsutbyttebeskrivelser hvis det samtidig blir mindre forutsigbart hvordan studentene skal vurderes. Både studenter og faglærere har tidvis vært skeptiske til TekLabs originale tilnærminger, og oppfattet dem som improviserte, omveltende og i noen tilfeller uansvarlige. Vi lærte at utforsking av entreprenørskapsmetoder i medieutdanningen fremdelses må drives av ildsjeler og foregå i rykk og napp uten særlig støtte fra det offisielle systemet. TekLab Bedrift har derfor ikke økt utdanningenes arbeidsrelevans så mye som vi skulle ønsket.
På hvilken måte har prosjektet bidratt til at samarbeid med arbeids- og samfunnsliv har blitt en integrert del av utdanningen? Beskriv hva som er utprøvd og utviklet av samarbeidsformer, og hvordan dette er etablert. Si gjerne noe om hva samarbeidet konkret består av, hyppigheten og arena for samarbeid, med hvilke type aktører (en eller flere?) fra arbeids- og samfunnsliv, hvordan dette er formalisert og forankret osv.
TekLab Bedrift var basert samarbeid med en rekke ikke-akademiske partnere som er nevnt ovenfor. Dette var firmaer i mediebransjen, designbransjen og turistsektoren, og de befant seg i Stavanger, Bergen, Volda og Oslo. Firmaene gav studentene oppdrag direkte knyttet til sin portefølje, men gav også faglige og økonomiske råd, og bidro til å hjelpe studenter med nettverk og kontaktflate i bransjen. Studentene besøkte firmaene i forskjellige byer, og dette gav dem spennende opplevelser og større forpliktelser. Vi oppfatter at samarbeidet var svært vellykket.
Samarbeidet var strukturert rundt de tre metodene som ble nevnt ovenfor, og vi vil utdype hvordan det foregikk. Bedriftene måtte diskutere mulige prosjekter med studentgruppene, og dette skjedde i en metodisk prosess som blir kalt "innsiktsarbeid". Her kan for eksempel personas eller SWOT-analyse brukes for å finne ut av målgruppers interesser og kostnader med ulike løsninger. Etter hvert som designmålsetningene ble tydelige, ble studentene bedt om å lage forretningsmodeller med lean canvas eller value proposition canvas. Disse metodene er vanlige i bransjen, og studentene hadde i de fleste tilfeller god kommunikasjon med firmaene om hva som var mest realistisk og økonomisk å gjøre. Bedriftene satte pris på at studentene brukte så effektive og bransjenære metoder. Når semesteret var slutt, publiserte TekLab bransjerapporter hvor studentene presenterte sine prototyper og innsikter for det aktuelle firmaet. Malen for slike rapporter blir presentert i håndboken. Vi publiserte rapportene på vårt nettsted etter samtykke. Studentene kan bruke disse rapportene på CVen og vise dem frem som en del av porteføljen sin når de søker jobber. Teklab hadde også en profil på LinkedIn hvor vi formidlet slike prosjekter. Som nevnt ovenfor, delte TekLab ut «MVP-prisen» to ganger i året på arrangementet vi kaller "Innovasjonsdagen". MVP står for «minimum viable prototype», og prisen ble delt ut til det verdiforslaget som var mest lovende for oppdragsgiveren. Vinneren ble kåret av en jury med representanter for medie- og designbransjen. Prisvinnerne fikk omtale på TekLabs nettsted, og i flere tilfeller fikk de også oppmerksomhet blant annet i miljøet rundt UX-Norge, Media City Bergen og UiB lokalt. De firmane som samarbeidet, fikk også positiv omtale.
Studentene ble posisjonert som en start-up som må håndtere både oppdragsgivere og innovasjonsmiljøet, og dette gir dem god øvelse i å være entreprenører. TekLab Bedrift har bidratt til at samarbeid med arbeids- og samfunnsliv har blitt en mer integrert del av utdanningen ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger og Høgskulen i Volda.
Hva er utviklet av kunnskap, erfaringer, praksis og ressurser i prosjektperioden? Her er det interessant å høre både om det dere har erfart og utviklet av kunnskap, men også om dere har utviklet noen form for ressurser som brukes for å gjøre utdanningen mer arbeidsrelevant og/eller for å gjøre samarbeidet med arbeids- og samfunnsliv til en integrert del av utdanningen.
Som beskrevet, har TekLab bedrift hatt en systematisk utforsking av tre delmål (60 FoU-prosjekter, 24 verdiforslag og 1 lærebok). Arbeidet med dette har gitt oss mye kunnskap som i stor grad er strukturert som skriftlige og muntlige ressurser. Vi vil nå presentere kunnskapen og måten den er strukturert på, og vi vil vise hvordan de kan brukes for å gjøre utdanninger mer arbeidsrelevante og styrke samarbeidet med arbeids- og samfunnslivet.
TekLab Bedrift har skapt ny kunnskap om hvordan entreprenørskapsmetoder kan brukes i høyere utdanning. Vi har lært at prototyping er en god og fleksibel undervisningsmetode, og at en prototype kan skaleres fra low-fidelity til high-fidelity på en måte som gjør at den fungerer i et ti-poengs kurs på førstesemester på bachelor så vel som i ambisiøse ettårige masteroppgaver. Kunnskapen om prototyping er delt mellom faglærere, studenter og bransjekontakter, og har ført til en større anerkjennelse av studenters konstruktive bidrag til teknologiutviklingen.
TekLab Bedrift har ført til ny kunnskap om verdien av pitching. Høyere utdanning har i liten grad fokusert på den retoriske fremstillingen av studenters arbeid. Dermed har den viktige funksjonen til mestringsfølelse blitt oversett. Vi utførte StudentDemoer der prototypene ble vist frem offentlig ved semesterslutt, og vi så at studentene fikk et viktig læringsutbytte i form av mestringsfølelse. Vi har lært at pitching er en seriøs, tidkrevende og til dels svært givende aktivitet, som bør integreres i vurderingen på langt flere kurs enn hva som er tilfelle nå.
TekLab Bedrift har bidratt til å rekruttere en dyktig student til forskning og undervisning innen vårt fagområde. PhD Fredrik Håland Jensen ved UiB skriver en doktorgradsavhandling om TekLab-prosjektet med arbeidstittelen «Post-normal education for innovation and interaction design. Teaching students innovation competence to succeed in continual technological disruptions». Her utforsker han resultatene av TekLabs utforsking av design- og entreprenørskapsmetoder. Dette blir landets første doktorgradsavhandling om innovasjonspedagogikk, og den forventes levert høsten 2025.
Teklab Bedrift har strukturert vår opparbeidete kunnskap i form av bokutgivelsen "Håndbok i innovasjon for studenter» (2025) som nevnt ovenfor. Håndboken er gratis og lett tilgjengelig på TekLabs nettsted med URLen /bok/innovasjon/. Boken er en innføring i innovasjons- og designmetoder, forklarer hvordan studenter kan designe prototyper og utvikle verdiforslag. Boken er skrevet slik at det skal være praktisk for faglærere å bruke boken i undervisningen, blant annet med illustrasjoner og aktiviteter som kan utføres på det aktuelle kurset.
Teklab-miljøet står bak et dobbeltnummer av Norsk medietidsskrift med seks vitenskapelige artikler om erfaringer med innovasjonspedagogikk. Gjesteredaktør var Lars Nyre og nummeret kom ut i januar 2025. Artiklene handler om hvordan medieutdannelser bør håndtere de stadige endringene i teknologi som påvirker mediesektoren spesielt og høyere utdannelse generelt. Temanummeret kan leses via denne URLen: https://www.scup.com/toc/nmt/31/2-3.
Lars Nyre har holdt en serie populærvitskaplege foredrag om erfaringer fra TekLab-prosjektet for organisasjoner og fagmiljø i universitetssektoren. Dette formidlingsarbeidet har ført til kunnskapsutveksling med VGS-lærere, kollegaer fra UH-sektoren, og ikke minst administratorer innenfor undervisning, innovasjonsarbeid og ledelse.
Hvordan er kunnskap, erfaringer, praksis og ressurser som er utviklet i prosjektet dokumentert, delt og tilgjengeliggjort for andre? Her er vi også interessert i kunnskap, praksis og erfaringer med overføringsverdi til andre lignende utdanninger og/eller andre deler av universitets- og høgskolesektoren.
TekLab Bedrift har som vist ovenfor utviklet metoder, kunnskap og formidlingsressurser i prosjektert, og har ikke minst dokumentert dem og gjort dem offentlig tilgjengelige. Vi vil her oppsummere dokumentasjonen i prosjekter.
NETTSTED. TekLab har fra starten lagt stor vekt på å formidle vår aktivitet på et eget nettsted med URL: . Her finnes presentasjoner av over hundre prototyper, pluss omtale av et stort antall arrangementer, mange bildegallerier fra våre arrangementer, og intervjuer og rapporter knyttet til vår forsknings- og undervisningsaktivitet. To lærebøker er også publisert her. Nettstedet ble omgjort til et arkiv i juni 2025 da TekLab Bedrift ble offisielt avsluttet. Nettstedet vil fortsette å være en ressurs i mange år fremover.
LÆREBOK. Teklab gav som nevnt ut "Håndbok i innovasjon for studenter» i 2025. Den er gratis og lett tilgjengelig på nettet. Boken handler om innovasjons- og designmetoder og gir en rask og effektiv innføring i hvordan du kan designe prototyper og utvikle verdiforslag. Vi er i dialog med Universitetsforlaget om en kommersiell utgivelse av bokprosjektet.
FORSKNINGSPUBLIKASJONER. Teklab-miljøet står som nevnt bak et dobbeltnummer av Norsk medietidsskrift med seks vitenskapelige artikler om erfaringer med innovasjonspedagogikk. Lars Nyre var gjesteredaktør og nummeret kom ut i januar 2025.
FOREDRAG. TekLab har en bred kontaktflate ved Universitetet i Bergen og de andre akademiske partnerne. Våre faglærere bidrar jevnlig med foredragsvirksomhet på konferanser både innenfor og utenfor akademia. Våre medarbeidere har vært med på podkaster, har skrevet kronikker og bidrar således til en bevissthet om at studenter kan utføre verdifull utforsking av ny teknologi.
UTSTILLING. TekLab Bedrift ble avsluttet med et svært interessant eksempel på formidling. Studenter på medie- og interaksjonsdesign i Media City Bergen fikk i oppdrag å produsere en utstilling om folks kompliserte forhold til kunstig intelligens. Utstillingen ble laget for Universitetsmuseet i Bergen og var åpen fra juni til desember 2024 og ble sett av over 40.000 bergensere. Utstillingen tok publikum gjennom fem forskjellige opplevelser av kunstig intelligens i hverdagen. Målet var å engasjere publikum i spørsmål rundt hvilken teknologiutvikling vi vil ha i Norge i framtiden.
Hvordan er det som er utviklet i prosjektet planlagt videreført og eventuelt videreutviklet i utdanningen? Her ønsker vi å høre om hvordan dere skal fortsette arbeidet med det som er utviklet i prosjektet. Skal dere videreføre det, og er det planer om videreutvikling av det dere utviklet i prosjektperioden? Beskriv hvordan dette skal gjøres.
Dersom regjeringen ikke hadde lagt ned SFU-ordningen og andre tiltak i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, ville vi ønsket å videreføre TekLab-prosjektet på regionalt eller nasjonalt nivå. Siden det ikke er mulig, har vi en strategi for lokal videreføring ved Universitetet i Bergen. De tre beslektede metodene som ble utviklet i TekLab Bedrift; prototyping, StudentDemo og MVP-prisen vil bli videreført og videreutviklet ved UiB. De videreføres først og fremst gjennom de endringene vi allerede har gjennomført på eksisterende kurs på program for medie- og interaksjonsdesign (MIX) både på bachelor og master. Våre faglærere bidrar til at innovasjonspedagogikk blir praktisert aktivt og det er all grunn til å tro at dette vil kunne fungere, og kanskje også styrkes, i mange år fremover. Selv om det også finnes initiativ til videreføring ved Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Volda, er ikke de like systematiske som ved UiB.
Vi vil utdype hvordan overføringen til UiB foregår. TekLab Bedrift har hjulpet Institutt for informasjons- og medievitenskap å strukturere undervisningen i innovasjon og entreprenørskap, og vi prøver nå å gjøre den synlig og attraktiv for studenter og faglærere på våre søsterprogrammet innen informasjonsvitenskap, medievitenskap, kunstig intelligens, kognitiv vitenskap, journalistikk og TV-produksjon. Flere prosjekter har blitt utført på ordinære kurs med våre kollegaer som kursledere. Vi satser for fullt på å videreutvikle disse initiativene, og vi har fått økonomisk støtte fra ulike hold. Universitetsledelsen ved UiB gav 389 500 kr i insentivmidler til prosjektet «Tverrfaglig kursportefølje for innføring i innovasjonsmetoder» i 2025. Prosjektet har som mål å videreføre lærings- og vurderingsmetodene som ble utviklet i TekLab på SV-fakultetet og NT-fakultetet ved UiB. Olsens legat gav 84.000 kr til prosjektet “Et studentaktivt læreverk om innovasjonsmetoder» i 2025 og 100.000 kr til prosjektet ”Fire StudentDemoer i tilknytning til utstillingen "Ambivalent intelligens" i samarbeid med Universitetsmuséet i 2024. Disse tildelingene gjør at videreføringen ved UiB går fint.
TekLabs nettsted www.teklab.uib.no var en stor ressurs i prosjektperioden. Vi kommer til å ta i bruk de viktigste formidlingsaktivitetene på nettstedet til Institutt for informasjons- og medievitenskap. Der vil ansatte og administratorer publisere verdiforslag utført av studentene våre, og vi vil organisere StudentDemoer og dele ut MVP-prisen i mange år fremover. Slik sett skjer det en overføring av strategisk kommunikasjon fra TekLab til Infomedia-instituttet.
Hvilke suksessfaktorer vil dere trekke frem som viktige for prosjektet? Eksempelvis knyttet til kultur, struktur, forankring, administrasjon, ledelse, ressurser, samarbeid, det faglige arbeidet osv.
Den viktigste suksessfaktoren er motivasjonen til de faglærerne som deltar i tiltakene. Den varierer nødvendigvis med en rekke faktorer knyttet til kultur, struktur, administrasjon, ledelse, ressurser og samarbeidsvilje. I TekLab Bedrift har noen enkeltpersoner gjort en formidabel innsats, og vi har nytt godt av lønnsmidler som gjorde at vi kunne hyre inn ekstra lærerkrefter og også betale studenter for å være med-lærere og administratorer av våre aktiviteter. Dette har ført til de faglige resultatene som rapporteres her.
En annen viktig suksessfaktor er at ledelsen og kollegiet på ens eget institutt er positivt innstilt til de nyskapende tiltakene. Dersom man ikke føler at noen bryr seg, vil man ikke kunne opprettholde energien for nyskapende tiltak over lengre tid. Dersom det er lang avstand til ledelsen og svak økonomi på instituttet, vil det være spesielt vanskelig å få gehør for redesign av enkeltkurs eller hele undervisningsprogram.
En tredje suksessfaktor er av mer strategisk natur, og er knyttet til hvilke muligheter man har for å søke videre finansiering av tiltaket. I begynnelsen av TekLab Bedrifts periode var miljøet sterkt motivert av muligheten for å søke Senter for fremragende undervisning (SFU) ved fremtidige utlysninger. Vi følte at vi sto veldig sterkt, og at vi dessuten kunne søke flere tildelinger fra Program for studentaktiv læring og Tiltak for økt arbeidsrelevans i høyere utdanning.
Hvilke utfordringer har prosjektet møtt, og hvordan ble disse løst? Eksempelvis knyttet til kultur, struktur, forankring, administrasjon, ledelse, ressurser, samarbeid, det faglige arbeidet osv.
Som nevnt ovenfor, møter slike prosjekter som TekLab Bedrift utfordringer når det gjelder å engasjere faglærere i tiltaket. Vi er sårbare for det faktum at mange faglærere føler seg overarbeidet og ofte også føler de ikke får anerkjennelse for det arbeidet de allerede gjør. De er også omgitt av kollegaer som ikke har en rolle i tiltaket, og de sender gjerne signaler om at tradisjonelle målsetninger er de beste. «Hvorfor leke seg med VR og blikksporing når studentene trenger opplæring i journalistisk etikk», sa en faglærer i journalistikk. Vi har måttet avlyse tiltak fordi faglærere ikke maktet å følge opp de planene vi hadde lagt. Dette har vært skjedd ved Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Volda, der fagmiljøene ikke tok eierskap til TekLab-prosjektet slik miljøet i Bergen gjorde.
Vi har blandete erfaringer med oppfølgingen fra ledelsesnivået. I første del av TekLab Bedrifts periode var rektoratet ved UiB så vel som instituttledelsen svært støttende til undervisningstiltak. Prosjektet fikk blant annet en økonomisk forsterkning på over 300.000 kr. Med et skifte i lederskap på begge nivåer ble forskning prioritert fremfor undervisning, og deretter ble TekLabs tiltak ikke fulgt opp like tett. Ved Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Volda var ledelsen ikke særlig engasjert i TekLab, og gav verken ekstra ressurser eller offentlig oppmerksomhet til prosjektene våre. Slike forhold er det vanskelig for et lite prosjekt å gjøre noe med, bortsett fra å lobbyere så godt vi kan for å synliggjøre og opprettholde tiltakene våre. Her er det utfordringer som vi ikke kan kontrollere.
Det var utfordrende å se for seg en større nasjonal satsning. I 2023 og 2024 ble det sendt uklare signaler om hvorvidt de støtteordningene som TekLab Bedrift nøt godt av ville opprettholdes, og til slutt ble det kunngjort at alle sammen legges ned. Dette ble en stor utfordring for TekLab. Både prosjektleder Lars Nyre og faglærere som så for seg mulige funksjoner i et SFU-senter, ble mindre motiverte. Det var ikke lenger noen spesiell grunn til å bygge opp en god CV på det pedagogiske området. Vi kunne ikke lenger lokke mulige partnere med sjansen til å bli del av et stort, velfinansiert senter. Dette gjaldt for eksempel våre kollegaer ved Florida State University, Dublin City University og Tampere Universitet. Så langt er det ingenting som tyder på at Universitetet i Bergen, Høgskolen i Volda eller Universitetet i Stavanger vil innføre tilsvarende støtteformer som de TekLab nøt godt av i nesten fem år.
Ja*
Nei
Vet ikke
Økt sektor- eller fagspesifikk kunnskap*
Økte analytiske- og problemløsningsferdigheter
Økte organisatoriske ferdigheter*
Økt kompetanse i kritisk tenkning
Økt samarbeidskompetanse*
Økt endringskompetanse*
Økt digital kompetanse
Økt motivasjon til å fullføre studier
Utdyp gjerne relevant utbytte for involverte studenter.
Studentene lager prototyper på verdiforslag for bedriftene over flere måneder og presenterte resultatene sine på offentlige StudentDEMOen. Mens de holdt på var de ofte skeptiske, og syntes at faglærerne hadde dårlig kontroll. Men det vi gjorde, var å gi dem ansvar selv! I begynnelsen var dette vanskelig å forstå, men ettersom semesteret skred frem fikk de stadig bedre forståelse av oppdragsgiverens interesser og målgruppens behov, og fikk stadig større eierskap til prosjektet. Ved semesterslutt var de ofte svært trygge og fornøyde med sin egen innsats. Mange av studentene tok flere av våre TekLab-forsterkede kurs og ble stadig dyktigere og mer velvillig innstilt til våre metoder. Det er viktig å ikke vurdere utbyttet for studentene før kurset er ferdig, og helst ikke før hele utdannelsen er fullført. TekLab Bedrift bekreftet at det er behov for lærings- og vurderingsformer som bygger opp under en gjennomgående prestasjonsorientert holdning på ordinære kurs. Det trengs også en større aksept av at studentenes resultater vises frem offentlig, og dette burde bli gjort til en ny versjon av muntlig eksamen med sensorer i lokalet. Både studentene og faglærerne er vant med at eksamensoppgaver skrives akademisk til en anonym sensor og ikke retorisk til et offentlig publikum. Dette gjør det vanskelig å formidle studentenes dyktighet, og det er også til hinder for at de lærer seg å formidle innsikter på en måte som er relevant for arbeidslivet. Vi har gode erfaringer med en tilnærming som legger vekt på systematisk utforsking av verdi, retorisk velformulerte spesifikasjoner og offentlige presentasjoner.
Økt sektor- og/eller fagspesifikk kunnskap
Økt pedagogisk kompetanse*
Økt tverrfaglig samarbeidskompetanse*
Utvidet nettverk*
Utdyp gjerne relevant utbytte for involverte ansatte
TekLab-prosjektet var helt avhengig av et godt samarbeid med faglig og administrativt ansatte. Uten deres aksept av å delta i bedriftssamarbeid, ville vi ikke kunne gjøre noe av det vi har som målsetning. Ingen av de involverte ansatte fikk ekstra lønn for å bidra til TekLab-prosjektet, og tok derfor på seg en byrde som de kunne latt være. Dette gjelder særlig kursledere, som måtte omorganisere obligatoriske krav og i noen tilfeller også innholdet i eksamen for å bidra til bedriftssamarbeid. Det gikk også med mye tid til møter og forarbeid før kurset begynte. Vi så at de involverte ansatte i all hovedsak fikk godt faglig utbytte av å bidra, og var villige til å bli med flere ganger. Vi har fått kollegaer med oss på stadig flere kurs ettersom prosjektet skrider frem, både på andre utdannelser i Media City Bergen og på masternivå i tillegg til bachelornivå. Det må også sies at noen faglærere ikke ser poenget med bedriftssamarbeid, men ønsker å være eksperter på etablerte praksiser.
Nye eller reviderte lærings- og vurderingsformer er tatt i bruk*
Ny teknologi og/ eller digitale læremidler er tatt i bruk*
Nytt eller revidert pensum er tatt i bruk*
Forbedret læringsmiljø
Økt grad av medstudentundervisning og/eller vurdering*
Utdyp gjerne prosjektets innvirkning på studieprogramnivå
Vi har ikke empiriske holdepunkter for å si at TekLabs virksomhet har forbedret kvaliteten på studietilbudet ved de deltakende institusjonene. Da måtte vi ha utført kvantitative empiriske undersøkelser med statistisk signifikante funn, og det har vi ikke gjort. Men vi ser at innovasjonspedagogikken viser positivt igjen på andre måter.
StudentDemoene hadde stor positiv verdi og vil bli videreført ved Infomedia-instituttet. De medvirkende studentene husker godt disse arrangementene, og forteller om dem og bruker dem på CVen. Faglærere har også stor sans for disse arrangementene, og møter mann- og kvinnesterkt opp når de avholdes. Også det bredere fagmiljøet i Media City Bergen og tilsvarende miljø i Stavanger og Volda har lagt merke til våre StudentDemoer. Slik sett får de en positivt innvirkning også på studieprogramnivå, ved å gjøre det lettere å avholde dem. Både admin-stab, ledelse og våre faglige kollegaer er velvillig innstilt til at vi viderefører dette tiltaket.
Vi har hatt svært omfattende studentaktiv læring, og dette har ført til en klar anerkjennelse av studenters kompetanse som endringsagenter og kompetente unge voksne. Studenter bidrar i større grad enn før til undervisningen gjennom en funksjon vi kaller «medlærere». De får lønn over instituttets ordinære undervisningsbudsjett og fungerer som en «buffer» mellom faglærere som er travle og av og til også skeptiske til innovasjonspedagogikk og de studentene som skal delta på en gitt prototype-prosess. Medlærerne bidrar til bedre kommunikasjon mellom professorer og studenter, og de formidler vanskelige tekniske krav på en pedagogisk måte. Medlærer-rollen blir dessuten oppfattet som en verdifull avlastning av faglærere.
Nyere forskning er integrert i studieprogram og/ eller emner*
Utvikling av utdanning basert på nyere pedagogisk forskning*
Studenter deltar i forskning*
Utdyp gjerne prosjektets effekt på integrering av utdanning og forskning.
TekLab-prosjektet har formelt ingen delmål som fokuserer på integrasjon av utdanning og forskning, men vi har likevel flere gode resultater på dette området.
Det gjelder særlig ved Universitetet i Bergen der SFI-senteret Media Futures har stor interesse for kurs basert på innovasjonspedagogikk, særlig de som foregår på masternivå. Senteret ser et potensial for å teste hypoteser om blant annet brukeropplevelse hos unge voksne med våre studenter som medforskere. Unge folk vet mye om hvordan unge folk bruker medier, og dette er en ressurs. Fra høsten 2025 vil Media Futures ha et offisielt samarbeid med bachelor i medie- og interaksjonsdesign om forskningsformidling, og dette blir et verdifullt bidrag til integrasjon av utdanning og forskning.
Professor Duc Tien Dang Nguyen ved UiB har bidratt til at studenter utvikler forskingsartikler basert på kursaktiviteter styrt med innovasjonspedagogikk. Studenter som da gikk på andreåret på bachelor i medie- og interaksjonsdesign deltok på forskings- og utviklingskonferansen LifeLog Search Challenge i Thessaloniki, Hellas våren 2023, Phuket, Thailand våren 2024 og Chicago, USA våren 2025. Faglærer Nguyen var ansvarlig for opplegget, og bidro til at studentene også publiserte "proceedings papers" til konferansene.
TekLab Bedrift har hatt samarbeid med tre doktorgradsstudenter, og her er integrasjonen av utdanning og forskning svært tydelig.
PhD Fredrik Håland Jensen ved UiB underviste på TekLab-støttete kurs i fire år på rad (2019-2022) og skriver som nevnt tidligere en doktorgradsavhandling basert på dette arbeidet. Han formidlet sine forskningsinteresser til studentene, og fikk samtidig verdifullt datamateriale til sin avhandling i form av prototypene studentene laget.
PhD Rebecca Nedregotten Strand ved UiB og HVO skriver en doktorgradsavhandling med arbeidstittelen «Mediedesign på høgfjellet. NRKs radioarkiv i lokasjonsbasert digital kulturarvsformidling». Hun lager en prototype kalt «Fortidsfinnaren», og som faglærer på flere kurs i webdokumentar ved HVO fikk hun studentene til å utforske muligheter for lydbasert Augmented Reality for formidling av kulturminner som ble svært nyttige for hennes forskning. Flere av artiklene hennes er basert på dette datamaterialet.
PhD Joakim Vindenes ved UiB brukte erfaringer fra kurs avholdt med støtte fra TekLab Aktiv til sitt doktorgradsprosjekt. Han er førsteforfatter på en fagfellevurdert vitenskapelig artikkel med tittelen «Prototyping first-person viewer positions for VR narratives with storyboards and pilot productions» publisert i Journal of Screenwriting nummer 3, 2023. Artikkelen er helt og fullt basert på studenters utforskning av VR på våre kurs.
Økt relevans av studieprogram/ emne*
Økt læringsutbytte for studenter
Mulighet for studenter deltagelse i tverrsektorielle samarbeidsprosjekter*
Mulighet for studenter å delta i praksis*
Utdyp gjerne effekter av å inkludere ikke-akademiske partnere.
TekLab Bedrift hadde arbeidslivsrelevans som et vesentlig mål, og nesten alt vi gjorde involverte derfor ikke-akademiske partnere. Vi henviser til de andre seksjonene i sluttrapporten for en grundig fremstilling av metodene som ble brukt og resultatene som ble oppnådd.
Vi vil avslutningsvis gjenta at TekLab Bedrift organiserte en lang serie med samarbeidsprosjekter der studenter ved UiB, UiS og HVO samarbeidet om å forsøke å skape verdi for bedriftene. TekLab Bedrift la til rette for at studenter kunne utforske verdiforslag for blant annet NTB, Manifest Media, Factiverse, Universitetsforlaget, Akvariet i Bergen, Universitetsmuséet ved UiB, SoundPin, Media City Stavanger, Visit Nordfjord, Medieklyngen (i Media City Bergen), Psykologisk fakultet ved UiB, Media Futures-forskningssenteret og flere andre firmaer eller virksomheter. Vi lærte at verdiskaping er en skjør prosess med mange usikre faktorer, og ingen kan garantere på førehand at de vil lykkes. Høyere utdanning kan derfor aldri bli pålagt å skape verdi for ikke-akademiske partnere, vi kan bare bli pålagt å forsøke.
Hvis ja, beskriv og gi eksempler på slike effekter (i institusjoner, på ikke-akademiske partnere, eller samfunnsmessige effekter på lokalsamfunnet, regionalt eller nasjonalt nivå).
Ja.*
Nei.
Vet ikke.
Beskriv eventuell påvirkning utenfor rammen av det akademiske samarbeidet.
TekLab Bedrift har opparbeidet seg en bred kontaktflate ved fagmiljøer rundt Universitetet i Bergen. Våre utforskinger av ny teknologi for medieutdanninger har skapt oppmerksomhet på videregående skoler gjennom en formidlingsvideo produsert av NDLA, og vi har kontakt blant annet med Amalie Skram VGS, Langhaugen VGS, Danielsens VGS og Nordahl Grieg VGS. Vi har også kontakt med Ungt Entreprenørskap i Bergen og Stavanger. Vi bidrar jevnlig med foredragsvirksomhet på arrangementer som Innovasjonsuken Opp, Mediepedagogene, Lærernes Dag og diverse ledelsessamlinger. Våre medarbeidere har vært med på podkaster, har skrevet kronikker og er gjesteforelesere på kurs både eksternt og internt. Våre studenter har søkt og fått innvilget stipender fra Agenda Vestlandet.
Her kan du krysse av i flere bokser.
Populærvitenskapelige artikler*
Vitenskapelige artikler*
Konferanser
Seminar*
Webinar
Workshop*
Nettverk
Nettsider*
Podcast*
Video/film*
Nei
Ja*
Vet ikke
