Våren 2021 gikk vi i gang med det tredje prosjektet der vi brukte innovasjonspedagogikk. Tidligere har vi laget nyheter og aktualitetsstoff på Instagram stories og vi har produsert journalistikk på Tiktok.
Denne gangen utforsket vi appen Hidden. Dette Oslobaserte firmaet lager en lokativ mobil-app for visning av rikt medieinnhold, og samarbeider med TekLab. Høgskolen i Volda utførte en kritisk formativ evaluering av Hidden høsten 2021
Utforskningen på Langhaugen ble gjort med en gruppe i Medie- og informasjonskunnskap 1 (Mik 1). Ingen av oss visste hva slags medium Hidden er, ingen av oss har hverken sett det eller hørt om det før, så her pløyde vi ukjent mark.
Albert formulerte dette på en god måte: «Med prosjekter hvor man ikke har noe forkunnskap lærer man av å prøve og feile. Man prøver noe, får en eller annen indikator på om det var bra eller dårlig, og handler tilsvarende. Vi hadde virkelig ingen forkunnskap ettersom dette ikke var et medium vi kjente til fra før av".
Les Kjersti Sivertsens presentasjon av tre fortellinger fra prosjektet:
Vi brukte en tilnærming til innovasjonspedagogikk jeg som faglærer har praktisert tidligere, nemlig at elevene først setter seg inn i bakgrunnen, deretter utforsker mulighetene og lager produksjoner, og til slutt reflekterer over resultatene og læringsutbytte.
Elevene på Mik 1 laget audiovisuelle historier til Hidden og fant på denne måten ut mye om hvordan appen fungerer. Det ble produsert ti historier, og mange hadde «underhistorier. Flere av gruppene prøvde å gjøre historiene mer ungdomsvennlige enn de vi fant på appen fra før.
Erlend, Philip, Sander var enige om at «en av fordelene med å måtte utforske appen på egenhånd er at man lærer og forstår appen på en bedre måte enn om vi bare hadde blitt forklart den. Det blir lettere å være åpne for hva som kan skapes, og det at vi ikke har en fasit gir oss mye kreativ frihet i oppgaven.»
På høsten, i starten av faget Mik1, bruker vi mye tid på å diskutere forskjellen i måten ulike medier fungerer på. Spesielt er vi opptatt av forskjellen mellom tradisjonelle medier der man har én profesjonell sender og mange anonyme mottakere og lite mulighet for dialog og tilbakemelding, og medier med mer personlig mediert kommunikasjon.
Å utforske Hidden ga oss en interessant mulighet til å gå inn i denne problemstillingen på nytt. I utgangspunktet mente de fleste elevene at Hidden er et typisk personlig mediert medium; det er en moderne app, man er avhengig av smart-telefon for å bruke den, og mottaker kan åpne opp historier med den.
Men etter hvert som de analyserte mer i dybden ble de overrasket over hvor mange av kjennetegnene på et tradisjonelt medium Hidden egentlig har, og at et stort problem med appen er at den i liten grad åpner for interaktivitet.
Flere av elevene påpeker dette. Sander, Philip og Erlend sier: «Hidden kan minne om klassisk massemedium gjennom det at mottakerne kan være mange, og at avsenderen er ukjent for mottakerne".
Appen har potensial for å bli et populært medium. Erlend, Sander og Philip sier at det lurt å lage en lokasjonsbasert app som er avhengig av mobilens geografiske plassering. "Det ligner mye på Pokemon Go som ble svært populært da det kom.
Noen av historiene har et spenstig uttrykk som kan tendere mot underholdning". Sigurd og Noah argumenterer for at Hiddens hovedformål er å spre informasjon, og at de gjør det på en måte som ofte kan være underholdende for mottakerne.
Elevgruppen syns også det er vanskelig å si klart hva som er formålet med appen. En del av elevene ble frustrert av historiene som lå på appen fra før. Den langt største kategorien historier er «kulturminner».
Innholdet som ligger i denne kategorien er faktaopplysninger om historiske steder og bygninger, og er ofte veldig informativ i sin utforming. Det kan da se ut som om målet er å informere, og at brukerne skal lære noe. Dette ble oppfattet som kjedelig, og elevene lurte på om de måtte gjøre det samme. Noen følte seg litt demotiverte.
Men da vi tok vekk dette filteret og gikk mer inn i mulighetene fant vi ut at kategoriene «populærkultur» og «lokalhistorier» appellerte mer til kreativ utforskning, og henvendte seg til målgruppen ungdom. Da var det mye som løsnet.
Sånn som den er nå passer Hidden best for en smal og spesielt interessert målgruppe. Interessen for norske kulturskatter og historier er for liten til at folk vil bruke appen, og uten god markedsføring vil svært få bli fristet til å prøve det. Det er få som ønsker å gå lange avstander for å lese en tekst.
Elevene peker også på at teknologien er litt knotete og ikke helt enkel å bruke, og både displayet og kartet er lite funksjonelt og tungvint.
Albert oppsummerer Hiddens forbedringspotensial slik: «Hidden må fikse problemene med innloggingen, de må skape et insentiv for at brukerne skal bli på appen, de må legge større vekt på AR-teknologien og drive bedre markedsføring.
Ved å produsere historier i et medium de aldri hadde vært borti før og i en form de ikke var fortrolige med, tilegnet elevene seg nye praktiske ferdigheter. Det er også tydelig at denne måten å jobbe på styrker elevenes mestringsfølelse og selvstendighet, og at de utvikler kompetanse for fremtiden.
De måtte bryne seg på målgruppetenkning gjennom å finne ut hvordan man når yngre brukere i en sånn app, og de videreutviklet sine analytiske ferdigheter gjennom å reflektere rundt hvilken type medium Hidden egentlig er.
Elevene utviklet kunnskaper om hva slags innhold denne typen app trenger, og hvordan den bør videreutvikles for å bli mer relevant og mer brukt av yngre målgrupper. De lærte med andre ord noe om fremtidsanalyser av medieteknologi.
Gjennom eget arbeid lærte de hvordan åndsverksloven virker i praksis da de aktivt måtte forholde seg til den i sine produksjoner for et ekte marked. Og de lærte mye om viktigheten av å samarbeide for å oppnå resultater.
Innovasjonspedagogikk tvinger elevene til å lære gjennom utforskning uten en standardisert fasit og uten forhåndsgitte læringsmål.
Prosjektperioden avsluttes alltid med å skrive refleksjonsrapporter der jeg som lærer stiller relevante spørsmål for læringsprosessen. I sin rapport skrev Eivind, Isak og Mathias: «Elever som har pugget til de teoretiske prøvene kommer mest sannsynlig til å glemme kunnskapen etter kort tid. Vi som har lært gjennom praktisk erfaring og moro kommer til å huske det mye bedre.»
I etterkant av disse refleksjonene oppdager elevene at det de har lært kan knyttes til kompetansemål i læreplanen, men ofte med noe ekstra. Det er vanskelig å si at de lærer «bedre» enn ved bruk av tradisjonelle metoder, men det de lærer blir kanskje mer varig, og de blir trolig mer bevisst sin egen kompetanse.
