Timeline: Tilbake til fortiden
Marcus Walbækken Sævareid, Andrea Karlsen Kramer, Fredrik Slabinski & Julie Grasmo.
Plassen - Sammen finner vi veien fram
Hilde Hestenes, Jakub Spadlo, Oda Sagen & Oda Frøyen Vold
TapMap: Mapping the happening
Christoffer Bogstad, Andreas Vikøren, Kaja Gustavsen Tvetene & Lars Trygve Grønstad
Podium: Vis vår ungdom
Emil Bore Svela, Stina Jonhsen Høgås & Emily Poole
Futurhus: Noe å se frem til
Mats Belle Pfister, Mathias Myhre, Solveig Aanensen & William Hansen Nymoen
Også kjent som BFJ302, er et emne som lærer studentene metoder for utvikling og kvalitetssikring av medieinnhold. Gjennom prosjektarbeid får studentene kunnskap om medierelaterte entreprenørskap og utarbeiding av egne ideer fra start til slutt. De lager forretningsplaner, design, prototyper og videoer som de ved eksamen pitcher til relevante folk innenfor medie- og entreprenørskaps bransjen.
Emnet gir kunnskap hvor de skal kunne starte opp selv eller jobbe som freelancer gjennom bransjemøter. Faget jobber tett med bransjen for å kunne gi studentene gode kontakter og relevant/realistisk erfaring.
Emnet varer i ni uker hvor studentene har forelesninger og to store prosjekter hvor de selv utvikler medieinnhold. I det siste store prosjektet samarbeidet studentene med Peder Haugfos og Mediebyen Stavanger om å utvikle løsninger. Mediebyen Stavanger blir etablert i løpet av de neste årene. De ønsker å bli et livskraftig fagmiljø med en positiv offentlig profil. Dette første kvartalet har studentene kommet med spennende forslag til hva Mediebyen kan bli.
Vi (Nora Storebø og Lone Nyløkken) har veiledet studenter i BFJ302 i 2 år. Det har vært spennende og givende å være så tett på studentene mens de jobber intensivt med prosjektene sine.
Begge har bachelor i fjernsyns- og multimedieproduskjon, samt har begge selv holdt på innenfor entreprenørskap og freelance. Vår rolle som veiledere har vært å ha "progresjons mandag". Et møte hvor hver gruppe må møte opp og jobbe med entreprenørskaps prosjektet. Vi har opplevd at vår rolle er et godt ledd for studentene. Noen de kan relatere til, som samtidig kan oppmuntre og gi feedback uten at vi er foreleser eller en bransjeperson.
Vi har selv merket at studentene oppfatter vår rolle som positiv. Det blir lavere terskel som gjør at studentene kan få tilbakemeldinger som ikke oppfattes som en "fasit" på hva de skal gjøre. Dette er noe begge har vært obs på når studentene ber om hjelp, vi veileder de alltid tilbake til seg selv.
En interessant tilbakemelding vi fikk denne våren var at prosjektet opplevdes som vanskelig for noen av de som er vandt til å jobbe mer innenfor faste rammer. Noen av journalistene fortalte oss at det var uvandt å jobbe i et så "fritt" prosjekt, da de selv var vandt til at noe hadde en "mal" på hvordan det skal gjøres. Studentene jobber veldig selvstendig og får ganske frie tøyler på hvordan man velger å løse problemet man blir presentert av bransjen.
Den positive siden med dette er at studentene kan utfolde seg selv og være veldig kreative i sine løsninger. De får full kontroll i eget prosjekt, og de skal utfylle de rollene de har valgt sånn at gruppearbeidet går så godt som det kan. Det som kanskje kan oppfattes som vanskelig er at det kan være overveldende med så mye frihet. Siden det ikke er en mal kan det være vanskelig å vite hvor veien i prosjektet går, og når det da forventes selvstendig arbeid kan man føle seg litt fortapt i alle ideene.
Men det er her progresjonsmandag kommer inn. Dette gir studentene en fast dag i uken å komme inn til universitetet og sammen finne ut av hva de skal gjøre denne uken.
Som veiledere er vi de som jobber tettest med studentene gjennom hele prosjektet. Vi observerer studentene være nysgjerrige, kreativt utfolde seg, bli frustrerte, føle seg stuck for så å finne løsninger og komme seg gjennom det sammen. The highs and the lows! Vi ser ideene deres gro fra små frø til fantastiske blomstre som blir presentert foran et ekspert panel på eksamens-dagen.
På selve pitch-dagen er vi som stolte mødre i salen. Før gruppene skal opp på scenen er vi nervøse med de, mens de står der sitter vi i stolene våre med store glitrende øyne og når de får tilbakemelding er vi klare med boksehansker i tilfelle noen gir tilbakemelding vi er uenig i (neida....). Og når studentene endelig er ferdig er alt vi vil gjøre å gi de masse kaker og klapp på skuldrene mens vi forteller de hvor flinke de er.
Det er faktisk det beste med hele jobben - å få lov til å være med på studentenes reise gjennom prosjektet.
"Selv kan jeg huske tilbake til tiden min på bacheloren og hva som ga mest godfølelse. Det var ikke karakterene, eller en god tilbakemelding på en oppgave. Det var de gangene vi jobbet sammen. På flerkameraproduksjoner, multimedialeoppgaver og på entreprenørskapsfaget. Det å levere et produkt som du mer eller mindre har produsert på egenhånd, uten den magiske oppskriften som en lærer ofte kanskje tilbyr.. Den godfølelsen sitter igjen hos meg" - Nora Storebø
