9. Pitching

Dette kapitlet handler om metoder for å anbefale prosjektet til folk som kan hjelpe dere videre.

• Live pitch
• Bransjerapport
• Akademisk designanalyse

9.1. Handlingspunkt

• Vær alltid beredt. Dere må kunne anbefale prosjektet deres i enhver sammenheng.
• Vær tøff i trynet. Dere kan ikke være redd for å skryte av prosjektet deres, for da har dere allerede tapt.
• Tenk enkelt. Hvis du ikke klarer å beskrive produktet ditt kort og konsist, tenk enklere!

9.2. Lær pitchen i søvne

Jo flere ganger du forteller noen om prosjektet ditt, jo bedre blir du til å fortelle historien når det virkelig gjelder. Når du kan dra et minutts-pitchen uten å nøle hvis du vekkes midt på natta, er du klar for å gå ut til de som skal overbevises om at nettopp ditt produkt fortjener å nå ut til et publikum.

Bestemor, far, venner eller folk du møter på byen er alle noen du kan prøve å pitche produktet ditt til. Hvis de forstår det, forstår den virkelige målgruppen det. Hvis de ikke forstår det, får du nyttig feedback og kan jobbe videre.

Syv ord

Kan du også lage en beskrivelse, eller kanskje et slogan, på syv ord som beskriver det du vil levere, ja da nærmer du deg noe. Hvis en pitch eller et slogan derimot ligner en bruksanvisning fra IKEA, har du et problem. Den danske “intraprenør-eksperten” Henrik Werdelin sier at hvis man kan bruke syv ord på å beskrive hva firmaet holder på med, da begynner samtalen å gå i riktig retning.

I arbeidet med innovasjon i studietiden, er de fleste interessenter - eller "stakeholders" - positive. Når du kommer ut i virkeligheten, i arbeidslivet, vil du oppleve at noen er positive, og mange er skeptiske og avventende. Noen, det er nesten alltid en “noen” i en organisasjon, vil sannsynligvis gjøre det de kan for å hindre deg i å lykkes. Det kan være en toppleder, men hen vil nok si det direkte hvis hen ikke vil satse på prosjektet. Det som er mer krevende er de som har uformell makt, fordi de sitter på utviklingsressurser, er ansvarlige for økonomien eller kanskje har en jobb der dere er avhengige av at det gjøres en liten praktisk ting for å få fremdrift.

De uformelle interessentene er i svake og utrygge organisasjoner i stand til å stanse eller i hvert fall bremse gjennomføringen av noe som er besluttet. Men når du kan fortsette å fortelle viktigheten av prosjektet, gang på gang, vil det trolig gå seg til.

Stressøvelse

En av mine favorittøvelser sammen med studenter, er å gi dem gruppeoppgave der de får 15 minutter til å klekke ut en idé og et minutt til å presentere den, pluss et par minutter til spørsmål og svar etterpå, der det kun er lov å være konstruktiv. Det har kommet mange gode idéer ut av stressøvelsen, og det viser at hvis man bare er fokusert, er det utrolig hva man får til.

Når øvelsen er gjort 10 eller 100 ganger, trenger man ikke lenger være bekymret for å dele eller pitche en idé eller et prosjekt.

I de tidlige årene på VG Nett, var vi en gjeng som en gang i mellom tok en ettermiddagspils eller tre på en bar rett ved Akersgata. Der blomstret idéene, ikke minst kom det mange ubrukelige idéer på bordet, men vi fikk noen ganger skrellet bort uvesentligheter og klarte gjennom praten rundt bordet å spisse tankene så vi forsto bedre hva vi skulle. Slike samtaler hadde vi aldri tid til å ta på jobb.

Dette er ingen oppfordring til å drikke øl, men noen ganger er det å skifte møterom og klare å stenge stress og press ute, det som skal til for å lykkes.

9.3. Hva er pitching?

En pitch er en kortfattet framføring av et verdiforslag til noen som vil kunne støtte prosjektet med ressurser, tidsbruk eller videre anbefalinger. Et verdiforslag kan f.eks. være at med deres løsning vil brukerne spare fem minutter hver gang de skal gjøre en viss oppgave.

Hvis du gir en god pitch, vil du i løpet av noen få minutter få andre til å tenne på idéen din og se potensialet i den. Hovedpoenget med alle typer pitching er å få verdiforslaget tydelig frem.

Peter Coughter har skrevet boken “The Art of the Pitch”, og der sier han at det ikke er godt nok å ha det beste verdiforslaget eller de beste idéene. Investorer får presentert mange gode prosjekter, og det som gjelder er at dere skille dere ut som en spesielt troverdig prosjektgruppe. Dere må skape en emosjonell kobling til lytterne slik at de ønsker å ha deres prosjekt, ja at de er villig til å overby andre interessenter og velge akkurat dere (Coughter 2012, s. 3). Det er akkurat når dere møter interessentene, enten de er medstudenter, en jury i en konkurranse eller investorer på et salgsmøte, at alt blir avgjort. Peter Coghter sier at det som skjer i rommet i de fem minuttene eller to timene er avgjørende for hvilke beslutninger som blir tatt, og derfor må dere klare å skape en kobling til lytterne slik at de tror på prosjektet deres (s. 4). En pitch er en retorisk framføring der aktøren må framstå troverdig og produktet må framstå som saklig og effektivt.

Som du forstår er det ikke nok å ha et godt innovasjonsprosjekt, du må også være i stand til å formidle det til et publikum. Coughter antyder egentlig at formidlingen er viktigere enn produktet. Du må kunne formidle arbeidet ditt på en presis og god måte, og ikke være redd for å anbefale og selge de kvalitetene dere har laget. Evnen til å formidle kan øves opp, slik at du hjelper folk til å se potensialet i verdiforslaget. Her er tre råd basert på oppslaget “Pitching” hos Nasjonal digital læringsarena (NDLA).

• Sett deg godt inn i situasjonen til de du pitcher for.
• Sørg for at pitchen er faglig godt fundert. Du må ha jobbet så mye med idéen at du kan presentere den på en faglig troverdig måte.
• Vis engasjement for din egen idé.

Øve, øve, jevnt og trutt. Om du aldri har forsøkt å selge inn en idé til en fremmed, bør du begynne med å øve deg. Å være flink til å selge inn forretningsidéen er avgjørende når du skal søke eller spørre om finansiering. Pitching hjelper deg å skjønne din egen idé bedre. Når du pitcher, blir idéen og historien i det designet du planlegger å lage, tydeligere for både deg selv og dem du jobber sammen med. Vær åpne for justeringer helt frem til siste sekund!

Dere må kunne kommunisere prosjektet på flere forskjellige måter, og i ulike medieformer. I det følgende tar vi for oss tre typer pitching som er viktige for studenter å beherske.

1. Live pitch. En forberedt offentlig presentasjon, for eksempel på en StudentDemo eller et bransjeseminar. Det kan også være en såkalt "heispitch", en kjapp presentasjon til en viktig person som du møter helt tilfeldig i heisen eller på gaten. 2. Pitchvideo. En nøye produsert video som formidler prosjektet, og som kan brukes i sosiale medier, på et nettsted eller under en live pitch. 3. Bransjerapport. En nøye utformet skriftlig fremstilling av prosjektet, der de positive kvalitetene fremheves.

Live pitch

Det er helt nødvendig å kunne pitche prototypen til et publikum på et offentlig arrangement. Et slikt arrangement har som oftest et forhåndsannonsert publikum, for eksemepl andre studenter. Dermed kan dere forberede dere slik at dere treffer publikum godt. Snakker dere til andre studenter, ja da spiller dere på noe som de er opptatt av. Hvis dere pitcher til de ansatte på et museum, til lærere på en skole eller journalister i et mediehus, ja så spiller dere på noe som de er opptatt av? Prøv å finne ut hvilke begreper, teknologier og fagområder som er mest kjent for publikum. Hvor økonomisk orientert er publikum? Hvilke andre forhold er viktige?

Forklar hva løsningen gjør. Prototypen blir ikke engasjerende eller innovativ av at dere sier at dere har lagd en «engasjerende” eller “innovativ” løsning. Forklar hva løsningen gjør for en bruker, hvilket problem og utfordringer den løser for oppdragsgiveren og brukeren. Lag gjerne en «brukerreise»; en gjennomgang av hva en relevant bruker opplever og hva han/hun er ment å få ut av opplevelsen. Vis hvilke kvaliteter dere mener vil skape engasjement. Hold fokus på verdiforslaget, og hvordan det blir utført i praksis. Bruk sitat fra informanter som var fornøyde, flott skjermbilder, persona og/eller annet overbevisende materiale. Bruk tabloide, gøyale, tankevekkende sitat fra eksperter, og fra brukere, barn, tenåringer, etc.

Vær forberedt på kritikk. I en live-sammenheng vil det selvsagt kunne bli kommentarer. Kommentarene vil trolig være velvillige i begynnelsen, de kommer til å skryte av selve presentasjoen. Men det blir sikkert kritiske kommentarer. De vil utfordre realismen i prosjektet. De vil si at det heller burde vært en annen teknologi, etc. Lag gjerne en liste over svakheter i prosjektet, så dere kan «innrømme» dem.

Heispitch er en variant av live pitch. Det er viktig å kunne pitche prosjektet sitt hvis man møter en viktig person i heisen, derav navnet heispitch. Du kan treffe på kunder, investorer eller oppdragsgivere helt tilfeldig, og da er det bra hvis du er i stand til å forklare dem verdiforslaget raskt og effektivt. En heis-pitch er en pitch der du formidler et konsept på cirka 30-60 sekunder, eller samme tid som det tar å kjøre en heis. Bruk gjerne en stoppeklokke for å sikre at du ikke bruker for lang tid.

Du skal fortelle det aller viktigste ved konseptet ditt.

Pitchvideo

Lag gjerne en kort pitchvideo på 30-60 sekunder som formidler poenget med prototypen på en lett tilgjengelig måte, og sørg for at den blir publisert. Målgruppen er både investorer og vanlige brukere av den rette typen. En pitchvideo er fleksibel og nyttig. Den kan brukes både i muntlige pitcher og i skriftlige presentasjoner på nett eller i en PDF med lenke.

Bransjerapport

En bransjerapport er et dokument som skal overbevise partnere og oppdragsgivere om å fortsette å utvikle prototypen deres i retning av et produkt. Kanskje skal de overbevises om å investere penger i prosjektet, eller la dere få tilgang til et nytt nivå av ressurser, eller bli partnere i søknader om pengestøtte. Bransjerapporten er en retorisk tekst som skal overtale leseren til å vurdere å kjøpe eller investere i produktet. Fremstillingen bør være tabloid. Bruk gjerne morsomme, slående virkemidler så lenge dere kan stå inne for dem. Vær klar og tydelig i språkbruken. Det viktigste må komme først i hver seksjon og hvert avsnitt. Skriv så enkelt at vanlige folk forstår det, dropp fremmedord, akademiske fraser og engelske ord.

En bransjerapport er ikke akademisk, og har heller ikke som mål å være kritisk. Den skal være konstruktiv og anbefalende, den oppsummerer de viktigste innsiktene, viser frem løsningen og en forretningsstrategi. En bransjerapport bør lages slik at alle ressurser som har blitt laget i prosjektet brukes. Rapporten er sluttresultatet av prosessen med prototyping. Dette kan brukes i mange sammenhenger, og bør inneholde følgende elementer:

• Navn og slagord. Første slide bør være basert på framsiden på rapporten, med tittel, designuttrykk og et slagord for verdiforslaget. Tenk at det er en plakat for prosjektet. Utsagnet må være originalt og krystallklart. Det må tåle å bli presentert først og gjentatt til slutt.
• Video. Kan vises helt først, eller etter en kort introduksjon med navn og slagord. Det avhenger av hvordan videoen er dramatisert. Videoen skal være en god illustrasjon av det unike verdiforslaget. Få slagordet godt frem. Videoene må også ha logo for alle relevante partnerar. Dere må huske å ha med deres egne navn i videoen.
• Team og kontaktinformasjon. Introduser teamet, og gi tilhørerne litt attraktiv informasjon som viser hvordan alle i teamet er en ressurs for gjennomføringen. Dere bør ta portrettfotografier av dere selv, og lage dokument med navn og foto og rolle i gruppen. Dette gjør at firmaet og potensielle brukere kan bli raskere kjent med dere. Alle sier sitt eget navn og hva de gjør i teamet. Setter inn kontaktinformasjon til minst en av dere, slik at interessenter kan ta kontakt.
• Problem. Hva er det viktigste problemet for investoren/kunden og de vanlige menneskene som skal være sluttbrukere? Gjør tilhøreren oppmerksom på spesielle problem eller behov som eksisterer. Fortell om det på en måte som hjelper dem å forstå hvorfor noen bør løse problemet.
• Løsing/verdiforslag. Introdusér deres løsning på problemet. Fortell om det på en måte som viser hvorfor det er noe nytt, og hvordan det skiller seg fra konkurrentenes løsninger. Fortell hvilken verdi løsningen vil ha for en investor og for sluttbrukerne. Sett gjerne inn sitat fra brukere som viser at de har tiltro til den løsningen dere lager. Uttalelser fra folk med bilde og navn er bra.
• Utdyping med brukerreise. Dere må vise hvordan en bruker skal få verdi av å bruke deres interaksjonsdesign, og dette kan fortelles med storyboards, klikkbare elementer eller andre virkemiddel som viser en «reise» gjennom prototypen. Presenter sluttbruker-målgruppen og en typisk bruker eller kunde. Vis og forklar hvordan brukeren går frem for å få den opplevelsen dere vil gi. Bruk visualiseringer! Bruk skjermbilde! Bruk eventuelt også kart! Eksempel: “Det er fredag og dere skal på hytten. Dere har en lang køretur foran dere. Men du har venner med deg hele veien, på mobilen. Du har så lyst å fortelle om ting du har opplevd her. Du tar frem appen …”
• Forretningsplan. Fremhev gjerne økonomiske forhold med en visuell forretningsmodell (se kapittel 8.3). Dette oppsettet skal vise de samme problemene, løsningene og kundegruppene som dere alt har nevnt, men nå i et formelt oppsett. Ikke bruk gå like grundig gjennom alt. Fokuser gjerne på kundesegment, nøkkeltall og inntekt, men bare med noen korte, treffsikre setninger. Denne forretningsplanen kan leses i ro og mak av de som er mest interessert.
• Sisteside med logoer. Dere bør ha en kort avslutning hvor dere vender tilbake til navnet og slagordet dere presenterte først. Gjenta også kontaktinformasjonen her! Sistesida i rapporten må ha med logoene til alle partnere. Det er i deres interesse å vise fram partnerne deres, og legge opp til at dere har hatt et godt samarbeid og fått god hjelp.

Dobbeltkommunikasjon. En bransjerapport må være lett å lese for oppdragsgiveren og ytterligere investorer, kunder (business to business). Husk at sluttbrukerne neppe kommer til å lese teksten, særlig ikke barn og foreldre. Dere bør ha en bevisst dobbeltkommunikasjon: ved å vise hvordan dere kan appellere til sluttbrukeren kan dere overbevise oppdragsgiveren om at løsningen vil fungere godt overfor sluttbrukeren.

Metode er kjedelig. Metodene skal gi dere troverdighet og seriøsitet, men detaljene bør ikke forklares. Dette vil bli oppfattet som kjedelig og løfter ikke prosjektets verdiforslag. Lag veldig korte forklaringer av datainnsamling, designmetode og tekniske verktøy dere brukte. Få frem antall intervju, etc. for det kan være ganske imponerende. Skriv gjerne at dere fulgte det etiske normverket til SIKT, og at alt er på stell angående etikk – hvis dette er tilfelle. Dere bør plasse grundige forklaringer av metode, tekniske verktøy og designsprint i akademiske oppgaver hvis dette er en del av kurset. Der er de veldig verdifulle, men i en bransjerapport er de forstyrrende.

Akademisk designanalyse

En akademisk designanalyse er en grundig analytisk fremstilling av prosjektet, der det gjøres en kritisk vurdering av deres design og/eller entreprenørskap utfra en problemstilling.

På universitetet er det mange kurs som tar for seg design, entreprenørskap og innovasjon, og de har som oftest krav om en akademisk behandling av det arbeidet som gjøres. Akademiske kurs har gjerne et krav om en refleksjonsrapport, en emneoppgave eller en semesteroppgave. Slik bør det være, for studenter må lære seg å reflektere kritisk og prinsipielt rundt prosjektene de utfører.

Hvordan skriver man best en akademisk oppgave om design, entreprenørskap eller innovasjon? Her følger en oppskrift som er basert på etablerte forventninger til en akademisk oppgave, men der analysen er innrettet på å drøfte en prototype dere selv har laget.

Disposisjon

Det må være en tydelig sammenheng i problemstilling, metode, teori og analyse. Denne sammenhengen bør gå som en rød tråd gjennom oppgaven. Akademiske oppgaven pleier å ha seks elementer som følger etter hverandre på en fast måte.

1. Innledning med problemstilling
2. Bakgrunn
3. Metode
4. Teori
5. Analyse/diskusjon/drøfting
6. Konklusjon

Framside og innholdsfortegnelse

I tillegg til denne faste strukturen, bør oppgaven ha en visuelt attraktiv fremside med en fengende tittel. Sensorer lar seg påvirke av en god tittel, og du får selv god hjelp til å sette ord på det viktigste i prosjektet ditt. Tenk at hvert ord i tittelen bør vise til noe som er sentralt i oppgaven. Her er tre metoder for å lage en tittel:

1. «Interessant sitat fra en informant». Undertittel som forklarer studien.
2. Konsis påstand som representerer et funn. Undertittel som forklarer studien.
3. Nøytral setning om temaet. Undertittel som forklarer studien.

Innholdsfortegnelse er viktig, både for å informere leseren om hvor de ulike delene kan finnes og for å vise deg selv hvordan fordelingen av stoffet er mens du jobber med det. Du må se til at oppgaven ikke blir ”fortung”, med lange kapitler om bakgrunn, metode og teori, og et kort analysekapittel. De innledende delene må ikke ta for mye plass, for de kan aldri erstatte verdien av en god og grundig analyse/diskusjon. Bruk undertitler og kursiverte introduksjonssetninger for å styre leseren gjennom teksten.

Innledning med problemstilling

Oppgaven må ha en innledning som presenterer temaet og fører frem til en formulering av problemstillingen. Du bør forklare hvorfor problemstillingen er faglig interessant. Forklaringen kan gjerne ha et personlig tilsnitt. Etter formuleringen av problemstillingen bør du ha en kort oppsummering av gangen i oppgaven.

Det er vanskelig å lage en god problemstilling. Ta deg god tid og la den modne.

Lag gjerne åpne setninger først, og skjerp dem etter hvert. Følg de tankene du synes er mest engasjerende og interessante. Du bør utvikle problemstillingen, teorien og analysen helt frem til innleveringstidspunktet. Helheten blir best hvis du beveger deg frem og tilbake i stoffet. Her er tre metoder for å formulere en problemstilling:

• En vinkling blir anlagt på temaet. «Unge brukere er kritiske til forventningen om at de skal delta aktivt i den offentlige samtalen».
• Kan drøftes som en hypotese som blir styrke eller svekket. »Unge brukere er kritiske fordi de ikke føler de vet nok til å bidra på en ansvarlig måte».
• Kan drøftes som et spørsmål. «Hvorvidt er unge brukere kritiske til å delta i den offentlige samtalen?» (Helst ikke et ja/nei-spørsmål).

Du bør være tålmodig og skjerpe problemstillingen gjennom hele skrivefasen. Du kan justere den helt frem til innleveringstidspunktet, fordi den er basert på en bevegelse frem og tilbake i stoffet. Lag den en åpen og kanskje litt slapp setning først, og skjerp den etter hvert. Gi deg selv tid til å la problemstillingen modne. Følg de tankene du synes er mest engasjerende og interessante.

Bakgrunn

Her forklarer du overordnede forhold som er viktige for at leseren skal forstå temaet og problemstillingen din. Du må forutsette at leserne ikke vet noe spesielt om temaet og gi de rett kontekst og bakgrunn, slik at det blir lettere å forstå hva problemstillingen går ut på. Det som er virkelig viktig kommer senere, og i større detalj. Du bør redegjøre den kulturhistoriske sammenhengen temaet inngår i. Det kan være beskrivelser av historien til en aktuell teknologi eller fenomen, hva som er sentrale aktiviteter på området i vår tid. Det kan være statistikk om mediebruk og andre ting.

Metode

Metodekapitlet dreier seg om hvordan materialet som du analyserer ble lagene. Det kan gjerne bestå av to deler.

1. Metode for utviklingen av prototypen. Her skildrer måten gruppen laget prototypen på. Denne metoden nødvendigvis lik for alle i gruppen.
2. Metode for din analyse. Her presenterer du det materialet du faktisk analyserer i oppgaven, og de metodene som var sentrale for å skape dem.

Merk at du ikke skal presentere noen av innsiktene her. Innsikter hører hjemme i analysekapitlet.

Teori

Begrepet teori kommer fra det greske "theoria" som betyr betraktning. En teoretisk betraktning er som et kamera. Du kan se visse ting gjennom kameraøyet fordi de blir innrammet og gjort til fokus for blikket ditt. Samtidig blir en rekke andre ting ekskludert fordi dere faller utenfor rammen. Teorier er innrammingverktøy.

Teoretiske poeng skal styre og styrke presentasjonen av dine innsikter i analysen. Teoridelen skal presentere allmenne innsikter fra navngitt akademiske forskere. Et godt teoretisk poeng er allmenngyldig. Det gjelder for alle forekomster av den typen fenomen som blir rammet inn av teorien. Eksempel: «Tilbakemelding» gjelder for komfyr, heis, mobilapp, trykkskjerm på flyplassen, og bilkjøring. «Eksperter» kan være i aviser, fjernsyn, radio, foredrag, sosiale medier, VR, etc. Hovedpoengene skal bli bli «operasjonalisert» for din analyse. Du må klare å anvende de viktigste poengene fra teorikapittelet i analysen av din prototype. Du bør derfor arbeide med begge kapitlene samtidig, og gå frem og tilbake mellom dem i skriveprosessen.

Du bør bruke noen tydelige poeng fra hver teori, men ikke overdrive. Du kan for eksempel liste opp alle designprinsippene til Donald Normann, men fokusere grundig på bare et eller to av dem. Du forklarer de utvalgte prinsippene grundig, og viser hvilken nyttefunksjon de har generelt. Da må du selvsagt bruke nettopp disse i analysen. Det er forresten svært positivt hvis du klarer å forstå et teoretisk poeng så godt at du kan komme med en kritikk av det. Du kan for eksempel påpeke at teoretikeren glemmer å ta hensyn til en viss ting, eller legger for stor vekt på noe annet.

Analyse/diskusjon/drøfting

Analysen er den mest omfangsrike og sentrale delen av oppgaven. Her svarer du fyldig på din egen problemstilling, og du bringer inn teoriene i de forklaringene du legger fram. Du må tørre å gjøre originale og selvstendige tolkninger av materialet du har valgt. Tolkningene må ta i bruk designprinsipp fra de utvalgte teoriene, og i beste fall kritiserer du element ved teoriene ved hjelp av dine innsikter. Husk, ikke bare vær flink, vær dristig!

Det finnes mange måter å analysere prototypen på. Husk at du alltid må aktivere kriterier som du brakte opp i teorikapitlet. Her er fire muligheter, og du kan gjerne kombinere flere av dem.

1. Kritisk analyse av prototypen. Du kan vise hva som er godt og dårlig med løsningen. Designprinsippene er verktøy til kritikk.
2. Sammenligning med andre løsninger. Du kan drøfte prototypen opp mot andre mediers løsninger. Designprinsippene utgjør kriterier for sammenligning.
3. Fra iterasjon 1 til iterasjon 2. Du kan skissere en ny og forbedra versjon av prosjektet, hvor viktige punkt fra iterasjon 1 blir forbedret i iterasjon 2. Designprinsippene er verktøy til forbedring.
4. Et scenario for ideell adferd. Du kan bruke prototypen som utgangspunkt for å beskrive en ideell framtidig løsning. Designprinsippene er ledetråd for dette idealet.

Konklusjon

Her svarer du kort og oppsummerende på problemstillingen din. Du presenterer ingen nye innsikter her. Du kan fremholde svakheter i opplegget som gjør at innsiktene har begrensninger. Du kan foreslå videre utvikling og forskning som kunne gjøres ut fra dine funn.

9.4. Studentenes erfaringer

Nå har dere kommet såpass langt at resultatet og idéene skal vises. Kanskje det er foran medstudenter, faglærere eller samarbeidspartnere. Det er mange forskjellige måter å gjøre det på, men det viktigste er at det får prosjektet deres til å skinne!

Vi presenterte Vink på tre forskjellige måter: bransjerapport, pitch, og akademisk oppgave. Her kommer våre beste tips og triks!

Vår live pitch

Plutselig er det tid for å pitche. Her er det bare å gi jernet, fordi dere har laget en fantastisk løsning! - Eller, dere skal i hvertfall overbevise de andre om at dere har det.

Da vi skulle planlegge Vink-pitchen visste vi at den skulle fremføres for et ekspertpanel og publikum fra medie- og teknologibransjen på Media City Bergen. Ekspertpanelet skulle omsider stemme frem en vinner som fikk en MVP-pris (minimum viable product). Derfor var det viktig å formulere seg krystallklart, slik at ekspertene og publikum skjønte konseptet med en gang.

Jeg, Helene, visste at jeg skulle holde en mikrofon, og at jeg hadde maks to minutter til disposisjon. Det første jeg gjorde var å skrive ned konteksten og problemstillingen for vår løsning. Så forklarte jeg hvordan Vink løser dette. Jeg sa meg fornøyd og tok en testrunde foran medstudenter …og vi konkluderte raskt med at to minutter ble alt for lenge!

Min første pitch-lærdom: bare fordi man har to minutter så betyr ikke det at man må bruke dem opp.

I min andre, og siste versjon av pitchen, var den kortere med færre detaljer. Det aller viktigste fikk overleve: problem, konsept, og hvorfor dette konseptet er genialt! Jeg pitchet enda en gang foran noen heldige testkaniner og fikk positiv tilbakemelding. Endelig satt den!

Min andre pitch-lærdom: det er umulig å vite om din egen pitch er bra, fordi du er ikke en del av publikumet. Man må teste den foran noen andre.

Sjekk ut Vink-pitchen: https://teklab.uib.no/artikler/gi-et-lite-vink/

Fire pitch-regler

Dødssynd #1. Det finnes én dødssynd i pitche-verden, som er universell; å ha en kjedelig pitch. For mye detaljer om produktet er en sikker snarvei inn i denne fellen.

Know your audience. Hvem du pitcher for, avgjør hvordan du skal pitche. Hva ser de etter, hvordan vurderer de idéene deres? Hvis dere har laget et produkt for en målgruppe som stakeholdersene ikke er en del av, må man sørge for at pitchen treffer begge.

Ingen detaljer. Snork! Ingen har tid til å høre om detaljer. Det er pitchen som skal sørge for å vekke interesse hos mottakerne, slik at de oppsøker detaljene om produktet og idéen senere.

Kom til poenget. Dette er det viktigste punktet. Det som skiller en god pitch fra en dårlig pitch innholdsmessig, er at publikum skal forstå hva produktet og idéen er med én gang.

Vår bransjerapport

Bransjerapporten skal være visuelt lekker, kort og konsis. Det kan føles “ulovlig” å skrive uformelt språk med svært få til ingen kilder i en skoleoppgave. Da vi skrev bransjerapport for Vink tenkte vi at dette skulle gi et raskt innblikk i utviklingen og prosessen vår, slik at leseren kan forstå hvorfor Vink ble som den ble.

Do’s

Cut the crap. Gå rett på sak. I en bransjerapport skal dere ikke forklare dere bort; dere skal fortelle hvordan dere gikk frem og hvorfor det ble sånn. Punktum!

Selg det inn. Rist av deg det formelle språket, og selg idéene deres. På eksemplene under gir man leseren akkurat samme informasjon, men én av de forklarer hvorfor løsningen er god:

Det du kan si: "Dette er en chat-funksjon der lesere kan sende meldinger til journalister.”

Det du bør si: “Chatfunksjonen gjør det enkelt for leserne å komme i kontakt med journalister.”

Dette betyr ikke at dere skal rosemale prosjektet deres. I refleksjonsdelen om veien videre er det alltid positivt å vise at man kan være kritisk til eget prosjekt eller metode, og vise til hva som kunne blitt gjort annerledes eller legges til i fremtidig arbeid.

Don’ts

Vise resultatet til slutt. Det er helt logisk å tenke at man skal vise prosjektets forarbeid og prosess kronologisk før man viser resultatet - ikke gjør dette! For leseren (og sensor) er det vanskelig å forstå hva prosessen beskriver når man ikke vet hva det skal resultere i, det er rett og slett litt kjedelig å lese. Sørg for å vise resultatet rett etter introduksjonen. Det skal være superkort, rett og slett “eye-candy” som vekker leserens nysgjerrighet om hvordan dere har kommet frem til dette produktet.

Overkomplisere det visuelle. Det er helt topp å la kreativiteten flyte, men husk at bransjerapporten skal være behagelig å lese. Finn balansen mellom passelig tekst og bilder, og ikke vær redd for å la det være luft mellom tekst og bilder. Da unngår du at viktig informasjon konkurrerer med annen informasjon. Ved å lage mer plass, gir du innholdet mer slagkraft!

Våre akademiske designanalyser

Som Lars beskrev i kapittelet “Hva er pitching”, så har bransjerapport og akademisk designanalyse ganske ulike tilnærminger til beskrivelse av prosjektet. Etter et langt prosjekt kommer ofte den akademiske oppgaven litt i fleisen sånn på tampen av semesteret, og vi innser at “åja, vi er jo studenter ved et universitet også!”.

En akademisk oppgave er tyngre og mer krevende, både å skrive og lese, og man skriver til et helt annet publikum enn for eksempel investorer man prøver å selge inn løsningen til. I akademiske oppgaver skriver man egentlig til et fagmiljø av andre akademikere, og det forventes at man har oversikt over relevant litteratur og viser hvorfor og hvordan prosjektet og problemstillingen er viktig i forhold til eksisterende forskning i feltet. Det høres skummelt ut, men du trenger heller ikke vite alt før du begynner å skrive. Man lærer nemlig veldig mye av å skrive, og ofte dukker inspirasjonen opp litt etterhvert, så det lureste er å sette i gang så tidlig som mulig! Ja, det er lettere sagt enn gjort, men så er det kanskje også noe av det vi alltid angrer mest på at vi ikke gjorde når det nærmer seg fristen. Det er tungt å starte, så senk forventningene til deg selv i begynnelsen. Det er alltid lettere å jobbe videre med en tekst du allerede har, enn å starte helt fra scratch. Det du skriver først trenger ikke være bra, det handler bare om å starte.

En annen grunn til at du ikke trenger vite alt, er at når du formulerer en problemstilling så legger det føringer for hva som trenger å være med. Kanskje enda viktigere, så finner du ut hva som ikke trenger å være med i oppgaven. Selv om vi alle tre jobbet med samme prosjekt på bacheloren, så skrev vi individuelle oppgaver om hvert vårt tema. Da var det overraskende mange beskrivelser og detaljer ved prototypen og prosjektet som måtte barberes bort!

For å vise noen eksempler, her er våre tre problemstillinger for bacheloroppgavene:

Julie skrev om prototyping, og tok utgangspunkt i Youn-kyung Lim, Erik Stolterman og Josh Tenenberg sitt rammeverk for prototyper:

“Hvordan kan designere velge riktig detaljnivå for å lage den best passende prototypen for hver fase i designprosessen?”

Helene sin oppgave handlet om hvordan man kan forbedre et eksisterende produkt ved hjelp av brukersentrert design, og evaluerte det opp mot designprinsippene til Preece et al. (2019):

“To what degree can we improve the usability in a product by redesigning with the approach of user-centered design?”

Julia så på hvordan vi kan identifisere riktig problem å løse ved hjelp av metoder og designprosesser innenfor interaksjonsdesign:

“How can different design processes within interaction design assist us in finding the correct problem?”

I motsetning til pitchen og bransjerapporten, så skal den akademiske oppgaven gå i dybden og beskrive bakgrunnen for prosjektet, relevante teorier og metoder. Du kan sette prosjektet og prototypen under lupen og peke på styrker og svakheter. Du trenger likevel ikke være over-kritisk til ditt eget prosjekt, det kan nemlig også svekke oppgaven din. Du trenger heller ikke å overkomplisere språket. Det er ingen dyd å skrive slik at ingen andre forstår det; fokuser heller på å formulere deg så klart og tydelig som du kan!

Et godt sted å starte, bortsett fra å bare starte å skrive, kan være å lese oppgaver som studenter på studiet ditt har skrevet tidligere (og helst fått god karakter på). Det finnes mange gode tips til akademisk skriving, men ofte er det nyttig å se på helt konkrete eksempler. Det gir både inspirasjon, og en bedre forståelse av hva som forventes. Mange oppgaver ligger allerede tilgjengelig i universitetets arkiv, eller du kan spørre faglærere og studentassistenter om å få tilsendt tidligere oppgaver fra emnet ditt.

Husk også å bruke hverandre på gruppa, spør familie og venner om å lese gjennom, og hvis du er så heldig å ha en veileder - bruk dem for alt de er verdt (men bruk tiden deres godt, og forbered deg med konkrete spørsmål før veiledning). Spis, sov og drikk masse koffein, så kommer du i mål til slutt!

Bruk av KI-verktøy

Hvis du bruker ChatGPT i skriveprosessen din er det viktig at du bruker den med en bevissthet rundt dens begrensninger. Noe vi må ha i tankene er at ChatGPT bruker visse ord uproporsjonalt mye. For eksempel har forekomsten av de engelske ordene “delve”, “crucial” og “realm” skutt i været etter 2022 da ChatGPT ble lansert. Bruk ditt eget språk, og suppler dersom det faktisk forbedrer poengene dine.

Vårt neste tips er å bruke ChatGPT som en co-pilot på ekte vis, fordi mange av dine små og viktige analytiske nyanser kan forsvinne på vei ut igjen av maskinen. Bruk ChatGPT til å forbedre din originale tekst, og unngå å generere mengdetekst som blir limt inn i oppgaven. Dette er fordi ChatGPT kan hente tekst fra hvor som helst på nettet, og plutselig er dette plagiert fra en nettside du aldri har hørt om.

Når det kommer til rettskriving anbefaler vi å bruke Grammarly til å forbedre grammatikk og setningsoppbygging. Grammarly kan til og med kjøre plagiatkontroll og gi deg tilbakemelding på om teksten din ligner på KI-generert tekst.

Google Scholar er supert til å finne forskningsartikler og annet relevant materiale. Hvis du har én artikkel som er spesielt nyttig men sliter å finne flere til å supplere med, kan du plotte tittelen inn i Litmaps, som vil vise deg flere relaterte artikler til temaene og visualisere hvordan disse henger sammen.

Eksempler fra TekLab

Alle studentprosjekter som har blitt utført i samarbeid med TekLab avsluttes med live pitch og online presentasjon. Her presenterer vi noen av dem.

Live-pitch: FiskAR

Prototypen FiskAR bruker Augmented Reality for å gi brukerne muligheten til å dykke under havoverflaten for å se, oppleve og lære om alt som befinner seg der. FiskAR ble laget av en gruppe bachelorstudenter som samarbeidet med Akvariet i Bergen, og da de skulle pitche prototypen gjorde de det for over 100 personer i en fullpakket sal på Media City Bergen, inkludert et ekspertpanel. Her skulle man altså klare å fange publikums oppmerksomhet og interesse med sin pitch, live!

Demo-pitch: Paint-AR

PaintAR gir deg muligheten til å uttrykke din indre kunstner hvor som helst, når som helst. Med PaintAR bruker man kroppen og bevegelsene sine som en virtuelle pensel for å skape uttrykksfulle kunstverk i en 3D-verden ved hjelp av AR. Her er det ikke like spennende å høre om prototypen slik som det ofte er for andre løsninger, her bør man få testet det! Derfor ble det gjort flere demo-picher av denne prototypen der man fikk male sine egne kunstverk for å så kunne utforske maleriet fra alle mulige vinkler i 3D.

Les mer om PaintAR her

Video-pitch: Nostalgi - pitchvideo fra UiS

Prototypen Nostalgi lar deg reise tilbake i tid gjennom unike perspektiv og autentiske lyder, og skal hjelpe med å bevare lokal identitet. Studentene som utviklet denne prototypen hadde ikke en live pitch eller en demo av løsningen sin, de lagde en videopitch! I videoen på rett over ett minutt setter de konteksten for prototypen før de går videre til å presentere funksjonene. Når man ikke skal pitche prototypen sin live eller på en demo, er videopitch et supert alternativ, og Nostalgi-studentene viser hvordan man kan gjøre det.

Les mer om Nostalgi-prosjektet her